av 
VARM SOMMERAVSLUTNING FOR JAZZEN I NITTEDAL
Tradisjonen tro, var det Nitedalens Jazzband som avsluttet vårsesongen. Ca 50 personer tok turen til NIL-huset denne kvelden og det må sies å være veldig bra med den varmen som har lagt seg over bygda. Da kunne det sikkert være vel så fristende å ligge langflat på en solseng, i skyggen!
Bandet består av Pål Frank, trombone; Helge Stray, banjo, gitar og vokal; Per Aas, klarinett og sopransax; Eivind Aas, klarinett og altsax; Knut Kjuul, tuba og Olav Holst, vaskebrett.
Det er Per, Eivind og Pål som tar de fleste solopartiene, men Knut slipper også til med hovedrolle i enkelte låter. Det er veldig bra for det gir lydbildet en helt annen dybde og klang. Dessuten krydrer det konsertene at Helge synger på flere låter. Olav slapp ikke til som solist denne kvelden, men han bidrar i stor grad til å gi bandet et ekte lydbilde fra tidlig 1900-tallet. Da var vaskebrett med tilbehør veldig vanlig i rytmeseksjonen. Trommene kom noe senere inn på scenen.
Første sett startet med at Per, Eivind og Pål kom marsjerende inn mens de spilte Bourbon Street Parade. Veldig bra og en morsom start på konserten. Så fulgte en vakker ballade skrevet av Sidney Bechet; Si tu vois ma mere. Han ble født i New Orleans i 1897 og hadde sin musikalske ungdom i jazzbyen fremfor noen. Senere flyttet han til Paris der han levde frem til sin død i 1959. Han skrev en rekke av jazzens aller mest kjente låter, blant annet Petit Fleur. Senere annonserte Eivind at de for en gangs skyld skulle spille en låt som handler om en slem dame! (De aller fleste handler om kjærlighet til både vakre og snille damer.) Hard hearted Hannah var en morsom låt med mange overraskende stopp underveis, og med fin vokal av Helge. Så fikk vi kanskje kveldens mest originale låt; Lena from Palestina. Denne er skrevet med orientalske klanger og hyppige skifter mellom dur og moll. Veldig fin solo av Per, og vi så nesten for oss slangen som buktet seg opp av den flettede kurven! Veldig bra. George Gerswin (1898 – 1937) har også skrevet en rekke kjente låter, blant annet Summertime. Denne kvelden fikk vi høre Somebody loves me, med fin vokal av Helge og fin tubasolo av Knut. Siste låt før pause var Clarinet Marmalade. Dette er en klassisk gammeljazz-låt og bandet leverte. Ikke minst fikk vi en fin klarinettduett mot slutten av låten.
Første låt etter pause var Papa Dip. Låten er skrevet av Lill Hardin Armstrong som var gift med Louis en periode. Gøyal låt som også inneholdt et parti med såkalt backbeat. Det vil si at bandet bare markerer etterslagene mens soloen går. Det gir en morsom effekt. Etterpå spilte de Careless Love i langsomt tempo med fin vokal av Helge og klangfull solo av Knut. Beale Street Blues har navnet sitt etter en gate i Memphis. Her fikk vi fine soli av både Pål, Per og Eivind. Også dette settet inneholdt en original og morsom låt; Since my best gal turned me down. Denne gikk i høyt tempo, og hadde en rekke temposkifter. When day is done er komponert av østerrikeren Robert Katscher ( født i Wien 1894, flyttet senere til USA og døde i Los Angeles 1942) Fin låt og med bra vokal av Helge. Vi fikk også høre velkjente When you´re smiling med Helge på vokal. Her kunne med fordel resten av bandet bidratt med unison sang, og med oppfordring til allsang for å få publikum enda mer med! Som avslutning fikk vi High Society. Dette er en veldig kjent låt i en slags blanding av marsj og swing.
Med det var kveldens konsert over. Styret ønsker alle en riktig god sommer. Første konsert etter sommerferien er 29. august med Magnolia Jazzband.
For styret; Svein Fagersand, tekst og foto.
