av FRISKT PUST FRA DRAMMEN
Det var første gang Gyldenløwe Brygge gjestet Nittedal, men det blir ganske sikkert ikke den siste. Dessverre var det litt få nittedøler som kom på konserten. Vi håper flere benytter sjansen neste gang. Bandet leverte så avgjort en fengende konsert med flere tilløp til allsang og taktfast klapping.
Bandet består av Bjørn Skjellbred, trompet; Arvid Tangerud, trombone; Roger Frostad, piano; Steinar Hannevig, klarinett, altsax og prat mellom låtene; Runar Gustavsen, banjo og gitar; Steinar Leite, tuba og Erik Fingalsen, trommer. Både Arvid, Roger og Runar bidrar med vokal på flere av låtene.
Første sett startet med en swingene versjon av Bourbon Street Parade, med Roger på vokal. Veldig bra. Deretter fulgte Tar Paper Stomp, der refrenget faktisk er In the Mood. Komponist Wingy Manone glemte å ta copyright på låten og tapte nok masse penger når Glenn Miller senere ga den ut under navnet In the Mood. Verset var nok ukjent for de fleste i salen, men refrenget er desto mer kjent. Her fikk vi fine soli på trompet og tuba. Litt senere spilte de Jazz me blues fra 1921. Fint arrangement med mange overraskende stopp, og med fine soli på piano og banjo. Så roet de veldig ned i en av jazzens aller fineste; Summertime av George Gershwin, fra musikalen Porgy and Bess. Veldig bra intro med Roger alene på vokal. De andre i bandet sluttet seg til etter hvert. Mot slutten økte de tempoet en del. Undertegnede ville nok foretrekke samme, langsomme tempo gjennom hele låten. Den nytes ekstra bra når den spilles sakte, men dette er selvfølgelig en smaksak. Så fikk vi høre en gøyal versjon av Willhelm Tell overturen, hentet fra Dutch Swing College Band. Låten gikk i veldig høyt tempo og ble en gøyal opplevelse for oss i salen. De rakk også en låt med allsang fra salen; I scream. Også denne gikk i høyt tempo med bandet som forsangere. Siste låt før pause var I found a new baby, der Erik fikk utfolde seg i diverse trommebreak. Veldig bra, Erik!
Andre sett startet med Duke Ellingtons It don´t mean a thing if it ain´t got that swing. Og den swingte imponerde bra. Fin vokal av Runar, med et lite tankekors fra undertegnede: I refrenget synges det dua dua med svar. Det ville trolig vært bedre om de andre i bandet stod for svarene i stedet for at Runar skulle rekke både utrop og svar. Så kom en av kveldens beste i form av en langsom utgave av Corrina Corrina med Roger på vokal. I starten var det bare Roger med enkelt pianoakkompagnement. Dette var rett og slett nydelig! Senere i låten fikk vi en veldig fin klarinettsolo. Mack the Knife er nok kjent for mange musikkinteresserte. Bra vokal av Runar, fin trompetsolo og ikke minst en fin duett mellom trompet og tuba. De fikk også tid til å spille Erroll Garners vidunderlige Misty. Her fikk vi blant annet en veldig fin solo på altsax. Så slapp Arvid til på vokal i It´s only a paper moon. Fin låt, og veldig bra sunget, Arvid. Cab Calloways publikumsfrier Minni the Moocher ble blant annet brukt i filmen om The Blues Brothers. Her var det oppfordring til ellevill allsang og publikum hang seg på så godt det lot seg gjøre. Utrolig bra fremført, både av band og publikum! Etter taktfaste klappsalver fikk vi en swingende When the saints som ekstranummer, med Runar som forsanger og publikum med på svarene.
Dette ble en veldig trivelig kveld, og bandet er velkommen tilbake.
Styret ønsker alle nittedøler en riktig god påske. Neste konsert er allerede 18. april. Da kommer Blue Horn Jazzband fra Sykkulven tilbake. De gjestet klubben for ganske mange år siden.
For styret: Svein Fagersand, tekst og foto.
