MUSIKALSK MAGI

Som vanlig bød bandet fra Trøndelag på høy stemning, spennende musikk, overraskende arrangementer og store prestasjoner.

NIL-huset har fått nytt gulvbelegg, og nittedølene fylte salen. Inge Solem, som spiller klarinett, sopransax og altsax i bandet og tar seg av praten med publikum, mente det var viktig å få stemt opp det nye gulvet! Bandet klarte absolutt å stemme både gulvet og publikum. De andre i bandet er Torstein Kubban, trompet; Jan Erling Dahl, gitar; Benito Buoso, piano; Steinar Øyen, bass og Sonny Breiby, trommer. Inge og Sonny er også dyktige vokalister. Bandet byr på supert samspill og alle 6 bidrar med fenomenale solopartier.

De startet første sett med Bugle Call Rag i et spennende arrangement og med flotte soloer. Allerede her var stemningen i salen høy med jublende applaus etterpå. Så roet de ned i nydelige I´m confessing med Sonny på vokal. Veldig bra, Sonny. Tittelen I want a big butter and egg man sikter nok til ønsket om å finne seg en mann som hadde råd til å spise mye, og derfor ofte så litt stor ut. Gøyal låt, gøyal tittel og veldig gøyal avslutning. Så ble det trolske, arabiske toner i the Sheik of Araby. Her fikk vi en fin intro med trommer og gitar. Melodien endret gradvis karakter fra det eksotiske til det vilt swingende, og Inge bidro med fin vokal. Supre soloer krydret fremførelsen. Kjempebra! Indian Summer startet vakkert med bare piano og sopransax før resten av bandet ble med. Veldig fin låt og veldig bra spilt. Royal Garden Blues har sin tittel fra Chicago, og er en kjent låt fra gladjazzens tidsalder. Det swingte kolossalt! Settet ble avsluttet med China Boy i høyt tempo. Dette er en forunderlig låt med masse toneartskifter, og med helt utrolig fint spill både sammen og i solopartiene. Imponerende bra!

Andre sett startet med Oh Peter, you´re so nice. Her sang både Inge og Sony, i tur og orden. Gøyal låt og fint arrangement. Etterpå sang Sonny I wan´t a little girl. Nydelig låt i langsomt tempo. Sonny var også vokalist i Who´s sorry now. Den gikk i lystig tempo og ga tydelig inntrykk av at ingen i bandet var spesielt lei seg! Så slapp Benito til helt alene i en veldig fin pianoragtime. Den startet fort og gikk senere over i enda høyere tempo. Veldig bra, Benito. Copenhagen har ikke navnet sitt fra hovedstaden i Danmark. Den er faktisk en snikreklame for et snusmerke i USA. Utrolig morsom låt med spennende arrangement og en veldig overraskende avslutning. Knee Drop ble annonsert som siste låt i konserten. Den ble fremført i viltert tempo og atter en gang svarte publikum med jubel og trampeklapp. Det ga oss There will come another day som ekstranr. Kjent melodi i rolig tempo og med nydelige soloer.