Konsert med Hot Club de Norvege 31. august 2016

KONSERT I DJANGOS ÅND

Og hvem er så Django? Han ble født som Jean-Baptiste Reinhardt i Belgia 23. januar 1910, men familien flyttet snart til Frankrike, og han fikk tidlig klengenavnet Django. Familien var sigøynere, og hele familien jobbet med underholdning for å tjene til livets opphold. Han startet sin løpebane som gitarist allerede 12 år gammel, og var også innom banjoen en periode. Da han var 18 år oppstod det brann i campingvognen. Som følge av brannen ble han lam i venstre hånd, altså den hånden en høyrehendt gitarist setter akkordene med. Dermed burde nesten historien sluttet før den begynte, men Django ville det annerledes. Etter 18 måneders intens opptrening klarte han å få bevegelse i tre av fingrene, inkludert tommelen. Det måtte klare seg. Og gjett om det gjorde! Hvis vi tar for oss de store musikernavnene innen jazzen, så kommer alle de andre fra USA. Bare det å være fra andre deler av verden, var et stort minus i starten av karrieren. Å være sigøyner i tillegg, og dessuten med bare tre fungerende fingre på venstre hånd skulle egentlig tilsi at ethvert forsøk på å bli kjent ville være bortkastet. På tross av alt dette, klarte Django Reinhardt å skape en helt egen gitarstil som ingen har klart å kopiere helt, men som gitarister verden over jobber iherdig for å prøve å etterligne. Han døde for øvrig 16. mai 1953, av hjerneblødning.

Django startet gruppen Hot Club de France, og senere har det dukket opp grupper som kaller seg Hot Club de…… i veldig mange land. Heldigvis også i Norge, takket være Jon Larsen. Han startet den norske utgaven så tidlig som 1979. Likevel var det et vitalt band som gjestet Nittedal denne kvelden.

Bandet består nå av Jon Larsen og Stian Vågen Nilsen, gitarer; Finn Hauge, fiolin, munnspill og sag(!) og Svein Aarbostad, bass. Det er Jon og Finn som tar seg av de fleste soloene, men både Stian og Svein bidro med fine solopartier. Jon er dessuten den som tar seg av praten mellom låtene, og også den oppgaven klarer han med glans.

Det meste av denne musikkformen går i høyt tempo, eller enda høyere tempo. Det er nesten så man kan lurer på hvordan de klarer å holde følge, de på bass og rytmegitar, men det gjør de! Kompet er hele tiden tett og samstemt. Den mest kjente låten i Djangos stil her i Norge er nok Lillebjørns Tanta til Beate, men den kom ikke i kveld. I stedet fikk vi i første sett blant annet høre Edvard Griegs Ved Rondane i en nydelig jazzversjon. De spilte også Swing 42, som Django skrev allerede i 1941, med en fin «duell» mellom Jon og Finn. Bra. Dream of You var en litt rolig ballade med imponerende solo av Jon.

I andre sett fikk vi en fin utgave av On the sunny side of the street i drivende, litt rolig swingtempo. Her fikk vi også en fin solo av Stian. Veldig bra. Etterpå fulgte Honeysuckle Rose i veldig raskt tempo. Undertegnede lurer på om ikke låten hadde vært enda finere om tempoet ble satt noe ned. Den kanskje mest kjente låten Django skrev er Nuages, og den fikk vi heldigvis høre. Det er en vakker, og rolig ballade som ble nydelig fremført. For mange år siden var gruppen i Israel. Der lærte de en låt som heter David, og den fikk vi høre i viltert tempo med gøyalt arrangement. Finn fremførte også en låt på sag, som var både melodisk og original. Siste låt ble Griegs Norsk Dans. Den er mye bedre kjent som kjenningsmelodien til Norge Rundt, og også for enkelte isbiler! Fin versjon, som mot slutten gikk over i veldig høyt tempo. Gøyalt.