av 
VILTER VÅRKONSERT!
I slutten av mars må det være lov å prise våren. Det ble gjort til gangs med kveldens konsert. Vi fikk et fyrverkeri av musikalitet og spilleglede, blandet med viltre sambarytmer og virtuose soloer.
Bandet spiller først og fremst musikk som ble gjort kjent av trompetist og bandleder Herb Alpert. Han ble forresten 81 år 31. mars, og er fortsatt aktiv musiker. Bandet hans het The Tijuana Brass og kjennetegnet var lettfattelige, glade melodier og sydlandske rytmer, med trompeten i hovedrollen.
Green Peppers består stort sett av familien Ellingsen: Torstein spiller trompet ( i andre band sitter han bak trommene), bror Eivind spiller gitar, fløyte og synger på engelsk og fransk, Eivinds 17 år gamle sønn Ola Lømo Ellingsen spiller også trompet, Andreas Rotevatn, trombone; Eivind Thorbjørnsen, piano/keyboard og Øivind Madsen, bass. I tillegg hadde de med seg Kenneth Ekornes som vikar på trommer. Han spiller fast bl.a. med Brazz Brothers og er en opplevelse av de sjeldne. De fleste av bandets låter er bygd på Herb Alperts arrangementer, med de tre blåserne i velstemt harmoni, blandet med fine soloprestasjoner fra samtlige. Torstein gjør også en god jobb med trivelig prat mellom låtene.
Første sett startet med velkjente Tijuana Taxi og allerede her sto stemningen nesten i taket av begeistring. Etterpå sang Eivind en fin utgave av Our day will come. Deretter fulgte The Lonely Bull, som var Alperts første singleplate, fra 1962. Veldig bra. A walk in the black forest ble valgt som kjenningsmelodi for Fjernsynskjøkkenet, og det var nok mange i salen som nikket gjenkjennende til låten. Her fikk vi en fin gitarsolo og en minst like fin pianosolo, eller rettere sagt marimba. Så annonserte Torstein kveldens Quiz og spurte om navn på band og hvilken LP låten var fra. Mange av oss kjente igjen All my Loving med the Beatles. Noen husket også LP-navnet. Fin låt og fint arrangement. Et annet band som var store på 60 – 70 tallet var Sergio Mendez og hans Brazil 66 (senere 77) De spilte litt i samme stil som Alpert, og vi fikk en swingende versjon av Maz Que Nada. Acappulco bød på veldig bra solo av Ola, Øivind og Kenneth. Eivind slapp til på fløyte i en Samba Medley, og det gjorde han veldig bra!
Andre sett startet med Mame, med fin solo av Torstein. Deretter sang Eivind Tangerin, med fine soloer på trombone og marimba. I So whats new fikk publikum være med å plystre. Gøyalt. Her fikk vi også en kjempebra bass-solo. Litt senere bød de på kveldens nyeste låt, Whipped Cream. Opprinnelig fremført av Tower of Power, men kveldens utgave var også full av power. Ikke minst en ellevill solo på keybord. What now my love er egentlig en trist låt, men her ble den fremført i muntert arrangement, med Eivind på fransk vokal. Fint. Vi fikk også (omsider) høre hva Kenneth kan by på bak trommene, og med masse hjelpemidler. Blant annet blåste han i en slange for å gjøre tam-tam lyden høyere og lavere. Han blåste også i en annen slange, for å lage rare plystrelyder. Det ble en super solo full av variasjon og spenning. Vi hører gjerne mye mer neste gang, i alle fall undertegnede som pusler litt med trommer selv! Stående applaus ga oss A taste of honey som ekstranummer. Kjent låt i høyt tempo og med herlig driv.
Dette ble en minnerik kveld, med nesten fullsatt sal. Nå er vi klare for våren.
Neste konsert er 25. mai. Da kommer Carl Petter Opsahl med kvartett. Det er bare å glede seg.
For styret; Svein Fagersand, tekst og foto.
