KONSERT MED 5 DYKTIGE TRØNDERE OG 1 DYKTIG NITTEDØL

At Trøndelag har mange dyktige musikere visste vi fra før i og med at Jazzmazzørene fra Trondheim har gjestet oss flere ganger. Tre av medlemmene i det bandet spiller også i Milenburg Joys. Det garanterer høy standard! De to som var nye i bygda holdt så absolutt samme prestasjonsnivå!

Bandet besto denne kvelden av tre kjente ansikter fra tidligere besøk i klubben: Inge Solem, klarinett, sopransax og altsax; Torstein Kubban, trompet og kornett samt Svend Johnny Breiby, trommer. I tillegg har bandet med seg Inges sønn, Arnstein, på bass-sax og Daniel Trustrup Røssing på piano. De to siste er relativt unge menn, men med virtuos behandling av instrumenter og melodier. Inge og Daniel bidro også med vokale innslag. Alle fem viser en unik spilleglede og de byr på den ene fenomenale soloen etter den andre. De er heller ikke redde for å prøve seg på vanskelige arrangementer, og de spiller mange relativt ukjente låter. Bass-sax er et instrument som imponerer, men som få behersker. Morsomt nok er dalens egen Christian Frank en av dem. Han var heldigvis i salen. Det var også medlemmene i Nitedalens Jazzband. Hyggelig!

Bandnavnet skriver seg fra en gammel New Orleans-låt og første sett startet naturlig nok med den. Allerede her fikk vi mange supre soloer, ikke minst fra piano og bass-sax. Så fikk vi høre originalversjonen av Basin Street Blues, og det ble nok en overraskelse for mange. Det viser seg at det meste kjente partiet i låten ikke var skrevet inn på de første innspillingene. Dermed ble låten ganske ukjent, men fortsatt veldig fin. Inge bidro med super klarinettsolo. Weary Blues ble spilt veldig fort og i et utrolig arrangement med masse musikalske påfunn. Veldig bra spilt, og veldig bra trommesolo. Body and Soul er en nydelig ballade, og den ble fremført med følelse. Etterpå fikk vi høre Jazzbattle. Her gikk publikum nesten ”av hengslene” i begeistring. Både melodien, arrangementet og soloene var vidunderlig bra. Inge bidro så med nydelige Petit Fleur, bare akkompagnert av piano. Vakkert. Daniel sang Bei mir bist du schøn. Kjent melodi og bra sang, Daniel.

I pausen var det tid for kveldens overraskelse. Nittedal har fostret en gitarvirtuos! Iver Cardas er bare 17 år, men du verden for et talent. Alene på scenen med gitar, forsterker og en del tekniske finurligheter slik at han kan spille flerstemt med seg selv. Vi fikk først høre en spennende, egenkomponert låt. Så fremførte han My funny Valentine. Han fikk velfortjent trampeklapp etterpå. Vi håper å se ham flere ganger i jazzklubben, og vi er helt sikre på at han vil få en stor fremtid. Lykke til videre, Iver.

I andre sett fikk vi blant annet høre West End Blues, med en fenomenal intro på trompet. I Wolverine Blues bidro Daniel med en fantastisk bra pianosolo. Inge sang Shine, og Svend Johnny ga oss en morsom trommesolo. Senere spilte de King Porter Stomp, der vi fikk en imponerende duett mellom piano og trompet. Kansas City Stomp var ment å skulle være siste låt, med et gøyalt arrangement. Stående applaus ga oss Sweet Substitute som ekstranr, med Daniel på vokal.

Jo, dette ble en fenomenal kveld for nesten fullsatt sal.

Neste konsert er 30. mars. Da kommer Green Pepper, blant annet med brødrene Eyvind og Torstein Ellingsen. De spiller først og fremst musikk av Herb Alpert & the Tijuana Brass, og de lover et forrykende show.