av STERK START PÅ JUBILEUMSHØSTEN I JAZZKLUBBEN
Christiania 12 består som navnet tilsier av 12 musikere. Samtlige er utrolig dyktige både som solister og i samspill. De fleste har gjestet Nittedal mange ganger, både med dette bandet og i andre sammensetninger. Klubbens nyinnkjøpte el-piano ble for øvrig mesterlig traktert av Nittedals egen Arild Berger. Svein Aarbostad gjør en fremragende jobb som bassist, men han er minst like viktig med sitt morsomme ”snikksnakk” mellom låtene.
Bandet spiller hovedsakelig storbandmusikk fra 1920 – 1930. Først og fremst udødeliggjort av Count Basie og Duke Ellington. Det eneste undertegnede finner å pirke litt på er at Christiania 12 ikke mestrer den samme dynamikken som Basie-bandet hadde. Det bandet kunne av og til spille så lavt at man nesten hørte knappenålen falle, før de ”braket løs” i en dundrende finale. Det gjorde en konsert med Basie til noe helt vidunderlig spennende. Det ble for all del en spennende konsert med Christiania 12 også, men her var lydnivået stort sett ganske høyt eller enda litt høyere hele tiden.
Første sett startet med Basies Christoffer Columbus, i kjent og swingende stil. Deretter kom den fine balladen Stars fell om Alabama. Vakkert spilt. Etterpå fikk vi høre tittelsporet fra bandets nye cd, Rythm crazy. Gøyal låt og spennende arrangement. Johan Bergli hadde hovedrollen på altsax i nydelige Sophisticated Lady. Bra, Johan! Senere fikk vi tre fine eksempler på norsk jazz, blant annet Sigarettstomp. Den handler om hvor ille det var under krigen for de som manglet røyk. Gøyal låt med vokal av Børre Frydenlund. Bjørn Olufsen startet Caravan med drivende trommespill. Kjent låt av Duke Ellington. Veldig bra spilt.
Etter pause sang Børre Yours and mine, med flott trompetsolo av Torstein Kubban. Så fulgte Somebody stole my gal i lystig tempo! Peter Oksvik ga oss en nydelig tenorsax-solo på It´s a talk of the town. Deretter ble det virkelig stigning i programmet: Først fikk vi høre Gerswins I got rythm i veldig høyt tempo og med flott arrangement. Så fulgte en utrolig gøyal versjon av Stamped. Her overgikk bandet seg selv i muntre påfunn og variasjoner. Kjempebra. Minst like imponerende var Ellingtons låt the Mooche. Siste låt skulle være Looking good, feeling bad, men stående applaus ga oss I ain´t got nobody som ekstranr. Eller som de kalte den: ”jeg har ingen kropp”! Låten er nok mest kjent med Nina Simone, men kveldens versjon var også fin.
Jo da, høsten startet veldig bra. Klubben markerer 25 års jubileum denne høsten. Selve ”jubileumskonserten” er 23. september ( merk datoen!) Da kommer både Caledonia Jazzband og Majken Christiansen.
For styret; Svein Fagersand tekst og foto.
