av TØFT MED TUBA!
De fleste jazzband bruker i dag bassgitar eller kontrabass. Røshnes og noen få andre holder seg til tubaen og hurra for det! Det gir et mye mer autentisk lydbilde i tråd med hvordan de første jazzbandene låt. Da brukte man de instrumentene som var tilgjengelige fra korpsmusikken. Publikum i Nittedal elsker den gamle og glade jazzen som hadde sitt utspring i New Orleans i starten av 1900-tallet. Da er det veldig gøy å høre et band som så til de grader tar vare på de gamle låtene i det gamle lydbildet. Derfor ble dette en veldig fin musikalsk opplevelse.
Tubaen betjenes av Hans Magne Enge Hansen. De øvrige i bandet er Knut Rømo, klarinett og altsax; Jørn Johannessen, trombone; Johnnie Harper, banjo og Knut Stenersen, trommer og vokal. I tillegg stilte Peter Kellin som vikar på trompet. I tur og orden byr de på den ene flotte soloen etter den andre. Dessuten har de et samspill som mange andre band kan missunne dem. Ikke minst skal de ha ros for at de tør å spille lavt og sakte! Det er så mye lettere å spille fort og høyt, og mange band har tendens til å sette seg fast i den fellen. Knut har tydeligvis studert hvordan de gamle trommisene i New Orleans spilte og han behersker spillestilen til fingerspissene. Han er for øvrig også en svært dyktig vokalist.
I første sett fikk vi høre Knut synge Careless love. Fin låt, med bare klarinett og banjo i introen. Knut lot trommer være trommer og sang låten stående. Veldig bra, Knut. Dessuten flotte soli på tuba og trombone. Den kjente Corina Corina ble fremført i tilnærmet gospel-tempo med tamburin. Kjempebra. Senere spilte de Wopping Blues i karakteristisk New Orleans-stil blandet med creolske rytmer. Svært bra. I´m Confessing er en nydelig ballade. Vakker trombone i starten og låten ble fremført i langsomt tempo med masse følelse. Fint. Etterpå spilte de en swingende versjon av Down in Honkey Tonk Town.
Etter en velfortjent pause startet de opp med en låt om syltetøy! Clarinet Marmelade. Gøyal låt med flott klarinett-solo. Så kom det et ”sidesprang” i følge Jørn: Tom Waits låt Take me home ble vakkert sunget av Knut. Langsom og stillferdig versjon, nesten bedre enn Tom Waits original! Litt senere kom det en rask blues, Dirty Butt Blues. Tøff låt med fint driv. Her fikk vi blant annet høre en imponerende tubasolo. Velkjente Do you know what it means to miss New Orleans ble fremført akkurat slik den skal spilles; langsom og følelsesladet. Bra. My blue heaven er også en kjent låt. Vi fikk høre den i drivende shuffletempo og det rykket nok i flere danseføtter i salen! Idas sommervise ble annonsert som siste låt. Nydelig og kjent låt som publikum satte pris på. Etter lang og taktfast trampeklapp fikk vi St. Louis Blues som ekstranr.
Klubbens styre ønsker alle en riktig god sommer.
Høsten 2015 markerer klubben 25 års jubileum. Det gjøres med denne spillelisten: 26. august Christiania 12, 23. september Caledonia Jazzband med Maiken Christiansen, 28. oktober Nitedalens Jazzband og 25. november Vika Band.
For styret; Svein Fagersand, tekst og foto
