av MUSIKALSKE TROLLMENN PÅ BESØK I NITTEDAL
De fire glade musikantene som gjestet jazzklubben denne onsdagen har vært her mange ganger før med andre band. Dette var første gang de besøkte oss med sin egen kvartett. Og for en konsert det ble! I perioder var det ren trolldom de leverte, alle fire.
David Skinner er en usedvanlig dyktig og hyggelig engelskmann som heldigvis har valgt å slå seg ned i Norge. Ikke bare er han en fenomenal pianist som stadig trollbinder publikum. I tillegg er han flink og morsom når han prater med gjestene mellom låtene. Og han snakker norsk bedre enn mange nordmenn, med sjarmerende engelsk aksent. Georg Reiss er en virtuos på klarinett og sopransax. Han bidrar i tillegg med morsomme bemerkninger til publikum og til de andre i bandet. Stig Hvalryg spiller kontrabass, og byr på både iderike og spennende solopartier. Bak trommene bobler Bjørn Olufsen over av spilleglede. Han krydrer hver låt med masse rytmiske påfunn og byr også på mange fine break og soloer.
Konserten startet med en swingende utgave av Exactly like You. Imponerende fine soloer både fra David, Georg og Stig. Deretter roet de ned tempoet i She´s funny that way. Nydelig, langsom ballade. David komponerer en del, og første eksempel var Scarier than chili. Gøyal låt i høyt tempo. I surrender dear startet med bare klarinett og bass. Vakker låt og vakkert spilt. Naturlig nok for en engelskmann, måtte de ha med en hyldest til te! England påstås jo å være teens hjemland. Det ble en fenomenal versjon av Tea for two. Her skiftet de stadig vekk tempo og tonearter. For oss som lyttet var det nesten ubegripelig at de ikke mistet tråden underveis. Veldig imponerende! Siste låt i første sett var Limehouse Blues. Den gikk i høyt swingtempo og bød på super pianosolo og en like super klarinettsolo.
2. sett startet med Davids egen At home. Han forklarte tittelen med at låten var skrevet hjemme! Den ble fremført med bare piano og klarinett. Stillferdig og nydelig. Etterpå fikk vi høre Diagonal Rag, også skrevet av David. Gøyal låt og spennende arrangement. Så kom kveldens villeste nummer. Det startet med at Georg prøvde å mane frem en slange fra lodd-bollen! Indisk eller arabisk slangetemmer-musikk med andre ord. Det dukket ikke opp noen slange, men etter hvert kjente vi igjen en vanvittig morsom utgave av Caravan. Skrevet av Ellington. Han ville sikkert applaudert prestasjonene.
Så gikk de andre av scenen og vi fikk høre David alene spille He ain´t got rythm. Han tok tittelen veldig bokstavelig og laget utrolig mye rart. I perioder hørtes det ut som om høyre og venstre hånd spilte i forskjellige rytmer og tempo, men du verden som han imponerte! Deretter fikk vi en langsom utgave av St Louis Blues. Nydelig melodi og vakkert spilt. Siste låt skulle være Somebody stole my gal. Den ble fremført i lykkelig ragtime-tempo! Publikum svarte med stående applaus og vi fikk en rolig og stillferdig A nightingale sang in Berkeley Square som ekstranummer.
Neste konsert er 29. oktober med Trio Bamboula.
For styret: Svein Fagersand, tekst og foto.
