av GAMLE JAZZTONER OVER BYGDA
Nitedalens Jazzband består av Pål Frank, trombone; Eivind Aas, klarinett og sopransax, Per Aas, klarinett og sopransax, Knut Kjul, tuba, Helge Stray, banjo, gitar og vokal samt Olav Holst, vaskebrett med tilbehør!
Besetningen står i stil med den tidsalderen de henter låtene sine fra. Det vil først og fremst si New Orleans i de første 3 tiårene av 1900. På den tiden stilte mange av bandene med tuba og vaskebrett. Pål og Eivind veksler på å presentere låtene. Eivind skriver de fleste arrangementene og det gjør han veldig bra. Selv låter av litt nyere dato blir tilpasset bandet og tidsepoken slik at de høres gamle ut!
Første sett startet med Stomp off, let´s go. Veldig gøyal låt og morsomt arrangement med mange stopp og break. Imponerende bra spilt. Deretter fulgte en rolig ballade; Out of Nowhere med Helge på vokal. Bra, Helge. Så fikk vi høre en låt som virkelig setter bandet på prøve: Changes er så avgjort en låt full av forandringer. Det vil først og fremst si en masse toneartskifter. De klarte oppgaven med glans! Someday Sweatheart var arrangert med en lengre solo på Tuba, delvis med bare banjo i tillegg. Fint spill og fin solo. Senere spilte de en velklingende utgave av Jazz me blues. Denne er ganske mye brukt av band som spiller gammeljazz. Pål fikk sjansen til å demonstrere at trombonen virkelig egner seg som soloinstrument i Slippin´ around. Bra. Vi fikk også høre Sidney Bechets nydelige Premier Ball med Per i hovedrollen.
I pausen fikk Astrid og Siw fra Askepott Catering blomster for stor innsats og godt humør på hver jazzkveld. De serverer godt å spise og godt å drikke, og bidrar til god stemning på jazzkveldene. Takk!
Annet sett startet med en hyldest til alle hoggormene! Snake Rag. Gøyal låt og fint arr. Apex Blues er oppkalt etter en restaurant i Chicago. For anledningen ble den omdøpt til NIL-Blues. Nydelige solopartier fra de tre blåserne i første rekke! Helge sang Sweet Substitute, og det gjorde han bra. Deretter fikk vi en julelåt, tro det eller ei! St. Clause Blues, med en duett mellom trombone og tuba. Melodisk fremført! I Porgy slapp Pål til med en imponerende solo. Etterpå fikk vi en mystisk låt; Lena from Palestina. Den hørtes ut som fra et orientalsk sirkus og var både annerledes og morsom. Dave Brubecks the Duke er av nyere dato, for øvrig skrevet som en hyldest til Duke Ellington. Brubeck ville helt sikkert godkjent denne versjonen! Helge mimret litt fra Ønskekonsertens barndom da han sang Mr Sandman. Det swingte av låten. Siste låt ble When day is done. Også den med Helge på vokal.
Med det var vårens siste konsert avsluttet. Styret ønsker Nitedalens Jazzband tilbake i mai neste år. Dessuten ønsker vi musikkglade nittedøler riktig god sommer.
Neste konsert er 27. august. Da kommer Hot Club de Norvege!
For styret; Svein Fagersand, tekst og foto.
