av MUSIKK FRA JAZZENS HISTORIEBOK
Som vanlig var det dalens eget band som avsluttet vårsesongen i jazzklubben og en nesten fullsatt sal fikk en veldig hyggelig kveld. Bandet viser stor vilje og evne til å hente frem ukjente låter fra jazzens aller eldste periode. Det skal de ha stor ros for!
Bandet består av Pål Frank, trombone; Eivind Aas og Per Aas, klarinett og sax; Knut Kjul, tuba; Helge Stray, banjo, gitar og vokal samt Olav Holst på vaskebrett med tilbehør. De har med andre ord en besetning som er tilpasset den veldig gamle jazzen. Tradisjonelt er det treblåserne og trombonen som drar det tyngste lasset når det gjelder solopartiene, men Knut og Olav bidrar også. Helge holder seg til stødig komp, men til gjengjeld er han den eneste i bandet som synger, og det gjør han absolutt bra. Etter fjorårets konsert etterlyste undertegnede vokale bidrag fra de andre i bandet. Det gjør jeg fortsatt!
Konserten startet med Stomp off, let´s go i et gøyalt arrangement, full av overraskende stopp. Veldig bra. Deretter fulgte Apex Blues, skrevet av Jimmy Noon. Han var visstnok forbildet til Benny Goodman. Fin blues. Down by the Old Mill Stream startet med bare Per og Helge. Senere slapp Helge til med fin vokal. Veldig fin låt, men litt kort! Så fulgte Porgy, med Pål i hovedrollen. Nydelig låt, og veldig bra spilt, Pål. Senere fikk vi høre den kjente Mr Sandman. I sin tid fremført av Les Poul and Mary Ford. Denne kvelden med Helge på vokal. Bra. Så fulgte 90 år gamle Kansas City Man Blues. Det viste seg å være en svært sprek og oppegående 90-åring! Veldig fine soloer av Pål, Eivind og Per. Det ble også tid til nydelige Premier Ball, skrevet av Sidney Bechet, med Per i hovedrollen. Veldig bra, Per. Så fikk vi to låter med bare Pål, Helge og Knut: Shoe Shine Boy og Thats My Home. Hyggelig avveksling som gjerne kan gjentas.
Etter pause startet de med Changes. Du verden for en låt og for et arrangement! Her var det utrolig mange toneart-skift. Morsom å høre på og sikkert vrien å spille. Knut slapp til med fin solo på Someday Sweetheart. Deretter fulgte In a Shanty in old Shanty Town med Helge på vokal. Fin melodi og fin sang. Så låt det tilnærmet tyrkisk folkemusikk i Lena from Palestina. Den var både ukjent og original. My gal Sal er egentlig en vals, men kveldens versjon gikk i raskt swingtempo, med vaskebrett-break. Fint spill og gøyal avslutning. Til slutt fikk vi en vuggevise: Long John Lullaby. Tradisjonen tro svarte publikum med stående applaus og vi fikk Bourbon Street Parade som ekstranr.
Dermed er det sommerferie i jazzklubben og styret ønsker alle nittedøler en riktig lang og fin sommer. Første konsert etter sommerferien er 28. august med Magnolia Jazzband. Velkommen!
For styret: Svein Fagersand, tekst og foto.
 |
 |
 |
 |
