av SKREMMENDE BRA KONSERT!
Begrepet zombie er ofte knyttet til skumle skapninger som kryper opp fra jorden midt på natten for å skremme vettet av folk. Veldig bra illustrert i videoen Thriller, av og med Michael Jackson. Da var det adskillig bedre å oppleve Jazzombies. De var ikke det aller minste skremmende. Til gjengjeld var de utrolig dyktige! Som vår tidligere sekretær bemerket i pausen: dette er jazz!
Bandet består av David Skinner, piano og morsomme fortellinger mellom låtene. Engelskmann som han er, fikk titlene en helt ekte ” schwung ” i introduksjonen. For øvrig snakker han veldig godt norsk og kunne spøke om det meste – både på engelsk og norsk. I tillegg viste han seg å være en trollmann med tangentene, og det var utrolig hva han kunne trylle ut av klubbens gamle piano! Lars Frank og Georg Reiss spiller klarinett og diverse saksofoner. Begge er utrolig dyktige musikere som kan krydre et hvert band med supre solopartier. I tillegg er de dyktige i samspillet, og de bød på veldig mange fine duetter. Svein Aarbostad spiller kontrabass og det gjør han veldig bra. I tillegg krydrer han soloene sine med å nynne ved siden av. Morsom effekt, som nok var mest hørbart for oss som satt lengst foran. Bjørn Olufsen spiller trommer. Og det er nettopp det han er så drivende dyktig til; å spille – ikke slå- trommer. Han er alltid en opplevelse på scenen. Hele kroppen gynger i takt og det er helt tydelig at han koser seg både når han komper resten av bandet og når han har solo. Bandet fremsto som veldig samspilte, men også med stor plass til lek og improvisasjon.
Første låt var Rose Room, av Benny Goodman. Her fikk vi en lang solo av Georg. Veldig bra! Deretter fulgte en utrolig gøyal versjon av Blues my naughty sweaty. Den startet i høyt ragtime-tempo med intro på pianoet. Senere i låten eksploderte David i en fenomenal solo der han bokstavelig talt spilte på alle strengene i pianoet. Det ble også plass til en duett for to klarinetter og en nynnende bassolo. Så ble det mer Benny Goodman i A smoooth one. Her fikk vi nydelige soloer på to saksofoner; Georg på sopran og Lars på tenor. Den kjente Tea for Two (med utpreget engelsk tonefall i introduksjonen! ) swingte veldig og hadde en overraskende slutt. Siste låt før pause var Is it true what they say about Dixie. Gøyal intro av Bjørn. Deretter kom den ene ville soloen etter den andre. Fenomenalt bra!
Etter pausen startet de med I got Rythme i høyt tempo og imponerende bra soloer. Deretter introduserte David Comes Love. Og føyde til at han er gift, men fornøyd! Dette ble et heftig nr.! Det startet med en duett på 2 saksofoner, deretter endret rytmen seg til tango før den gradvis gikk over i et herlig swingende tempo. Så fikk vi høre at David også er en dyktig komponist. Låten heter Hjemme og ble fremført av Georg og David alene. Stillferdig og vakker låt med nydelig spill av begge to. Siste låt skulle være Emaline – med en gøyal start. Stående applaus etterpå førte til et ekstranr. Det ble en Blues med improvisasjoner. Vi som var til stede er nok enige i at ” this is jazz! ”
Neste konsert er allerede 17. april med Per Borthen Swing Department. I mellomtiden ønsker klubben alle Nittedøler en riktig god påske.
 |
 |
 |
 |
For styret; Svein Fagersand, tekst og foto.
