av SUPER JAZZKVELD MED SUPERT BAND
Jazzklubben gjorde det vanskelig for musikkglade Nittedøler da høstsesongen startet. Normalt arrangeres konsertene siste onsdag i måneden. I august fikk vi sjansen til å høre Peoria Jazzband fra Gøteborg hvis vi flyttet konserten en uke frem. Da kunne de mellomlande i Nittedal på vei til Fjelljazzen på Beito. Dessverre sviktet kontakten med Varingen denne gangen slik at forhåndsomtalen ikke kom på trykk. Begge deler bidro nok til at NIL-huset ikke ble helt fullt. Synd, for vi som var tilstede fikk en svært hørbar kveld.
Preoria ble stiftet av gitarist og banjoist Sture Svaren så tidlig som i 1960. Han er fortsatt en vital og oppegående mann, så han må nesten ha vært i bleiestadiet på den tiden! De andre musikerne har også lang fartstid i bandet. De er: Martin Barkstedt, trompet og flygelhorn; Johan Johanson, klarinett og altsax; Magnus Bylund, trombone; Gilbert Broden, bass; Gunnar Dalblad, trommer og Rosemarie Simonsen, vokal. Alle musikerne er særdeles dyktige og leverer fenomenalt fine soloer. Rosemarie bidrar med litt dyp og hes stemme som kler bandet og musikken.
 |
 |
I første sett fikk vi høre Careless love Blues. Deretter kom My bucket got a hole in it. Her tro Magnus til for alvor, først med super sang og etterpå med en like super og leken trombonesolo. Kjempebra! Vi fikk også høre Whistling Rufus, trolig en irsk folkevise. Veldig fin låt, delvis med trestemt blås. Senere i settet kom Duke Ellingtons Saratog Swing med utrolig bra soloinnsatser. Så kom kveldens ragtime i form av Bohemian Rag. Også her var Magnus i hovedrollen. Veldig bra arrangement og spill! Mot slutten av settet roet de ned med balladen Brease. Her fikk vi et parti med bare flygelhorn og banjo. Vakkert og stemningsfullt.
 |
 |
 |
Andre sett startet med Armstrongs Cornet Chop Suey med Martin i hovedrollen. Svært bra. Deretter fikk vi høre den kjente See See rider. Også veldig bra, men her kunne kanskje bandet vært enda litt røffere og råere i solopartiene. Tingaling ( ! ) er en gammel New Orleans låt som viste seg å være både melodisk og original. Så viste bandet at de også har egne låter å by på. Magnus har skrevet Second floor exit, en veldig spennende samba med overraskende pauser og masse rytmeinstrumenter. Gøyal! No Regrets startet med bare banjo og flygelhorn før Rosemarie ble med. Vakkert. Deretter fikk vi høre en suveren klarinett-låt, St. Phillip Street. Veldig imponerende innsats, Johan! Til slutt spilte de gospelen Just a little while to stay here. Her bidro de dessuten med flerstemt sang.
Jo, vi kan konstatere at det er mye godt å finne på andre siden av grensen!
 |
 |
 |
|
For styret; Svein Fagersand, tekst og foto.
