av MUSIKKTIMER MED FRIMINUTT
Kveldens konsert var viet melodier fra Mills Brothers storhetstid. De fire brødrene Mills startet så tidlig som i 1925 og var mer eller mindre aktive frem til 1982! I denne tiden rakk de å spille inn omtrent 2000 låter, så her er det mye kjent og kjært for musikkelskere. Brødrene vokste opp i og rundt farens frisørsalong, og begynte svært tidlig å synge sammen i såkalt ”barbershop –stil”. Dessuten oppfant de en ny måte å synge på ved å imitere blåseinstrumenter. Resultatet ble en swingende og melodiøs rekke av låter som ble verdenskjente slagere.
MBA står for Jan Inge Melsæter, trombone; Johan Bergli, alt- og sopransax og Ivar Andresen, gitar. Denne kvelden var det de vokale prestasjonene som var viktigst, men de bidro også med veldig bra instrumentale soloer. Ivar har gjestet klubben mange ganger og vist hvor dyktig han er på piano. Nå fikk vi også høre at han er en svært habil gitarist. I tillegg fungerte han som ”musikklærer” og ga oss veldig fin informasjon om idolene og melodiene. Den trestemte sangen satt ikke alltid helt prikkfritt, men de skal så absolutt ha honnør for å gi oss en spennende og annerledes kveld. De to siste i kvintetten er Ellen Brekken, kontrabass og Terje Engen, trommer. Begge bidro med veldig bra spill, både i solopartier og som drivende og viktig del av kompet. Ivar fleipet om at de to siste ikke fikk være med på øvelsene. ” De spiser opp kakene vi skal ha til kaffen!”
I første sett fikk vi høre en sprelsk versjon av Duke Ellingtons Caravan. Her imponerte ikke minst Terje. Senere sang de Margie ( som for øvrig var Dizzie Tunes første innspilling. Da het låten Marrrrrrrgit! ) De ga oss også en fenomenal utgave av Basin Street Blues, med en super trombonesolo. The sheik of Araby handler faktisk om verten på et horehus i New Orleans! Fin melodi og fin sang. Deretter startet Terje med en trommemarsj fra New Orleans. Det er en veldig komplisert rytme som ikke ligner mye på det vi hører i Norge på 17. mai. Veldig bra, Terje. Etter hvert kom de andre med og marsjen gikk over i Bourbon Street Parade. De to blåserne benyttet anledningen til en liten parade i salen. Gøyalt og bra.
Så var det ” friminutt ”. Selvfølgelig reiste vi oss for læreren når neste time skulle starte!
I andre sett fikk vi høre at platen med I’ll get by solgte 1 million eksemplarer. Så oppdaget omsider folket baksiden på platen; Paper Doll. Da solgte den 6 millioner til! Bra sang og bra spilt! Etterpå fikk vi en nydelig ballade; Till Then. Så ble det mer fart og mer swing i storbandlåten Opus One. Her fikk vi fine solopartier med bass og trommer. Deretter fulgte en veldig bra utgave av Lazy River, skrevet av Hoagy Carmichael. Han var egentlig jurist, men praktiserte ikke en eneste dag. Det var mer gøy å komponere og spille piano! Som avslutning fikk vi høre Bye, Bye Blackbird. Her ble publikum delvis med på refrenget. Trampeklapp ga oss et dobbelt ekstranr i langsom valsetakt. Det ble en vakker avslutning på kvelden.
Deretter kunne vi rusle ut i vårregnet. La oss håpe at skyene snart trekker seg tilbake og at sol og varme får slippe til for en periode! Siste konsert før sommeren er 30. mai. Da kommer Nitedalens Jazzband tilbake.
 |
 |
 |
 |
For styret: Svein Fagersand, tekst og bilder.
