Hot jazz i vinterkulden.
På tross av både vinterferie og åpning av VM på ski, møtte ganske mange musikkglade nittedøler opp til kveldens konsert. Jazzin´Babies spiller i hovedsak jazz fra 1920 – tallet, med hovedvekt på låter fra Louis Armstrong. Bandet består av Lars Frank ( fra Nittedal ), klarinett og sopransax, Bengt Persson ( fra Sverige ), trompet og kornett, Kristoffer Kompen, trombone, Torgeir Koppang, piano, Torbjørn Kristiansen, banjo og gitar, Gjermund Kristiansen, bass og Terje Engen, trommer.
Musikerne leverer stadig vekk glitrende samspill og enda mer glitrende soloprestasjoner. Det aller meste spilles i høyt tempo, eller i enda høyere tempo. Av og til roer de ned med noen nydelige og stillferdige ballader, og muligens ville konserten blitt enda bedre med noen flere slike låter. Da rekker publikum å lytte til – og ikke minst nyte – hver tone og hver pause mellom tonene!
1. sett startet med en gammel og velkjent klassiker, Weary Blues. Senere fikk vi høre Squeeze me av Fats Waller. Her fikk vi først en nydelig klarinettsolo og så en runde med bare trombone og piano. Veldig bra. Deretter fulgte Gee baby, ain’t I good to You med bare bass og trombone i starten og med en super pianosolo litt senere. Lekkert. Som avslutning av settet fikk vi høre Shine i et veldig tempo og med et spennende arrangement. Bra.
2. sett startet med Candy Lips i vilt og gøyalt tempo. Etterpå ga de en fin versjon av Big Butter and Egg Man ( ! ). Så kom Sweet Substitute som startet med bare piano og trompet. Nydelig. I`ll see You in my dreams ble fremført i et særdeles bra swingtempo. Synd det ikke er plass til å danse mellom bordene! Nitimens kjenningsmelodi, Memories of You, ble fremført i tilnærmet originalutgave, og lot seg absolutt høre også i den versjonen. Siste låt i settet var Down in Honky Tonk Town i en gøyal utgave.
3. sett startet med Dipper Mouth Blues, fra Louis Armstrongs reportoar. Så kom kveldens eneste låt med sang, Wrap Your troubles in dreams – også Louis – med Bengt på vokal. Veldig bra, og du kan gjerne synge mer Bengt. Det er fin avveksling i lydbildet for de som lytter. Snake Rag ble spilt i et kolossalt tempo før de roet ned med den fine balladen Someday Sweatheart. Siste låt skulle være Cakewalking Babies, men responsen fra publikum ga oss Somebody loves Me i en stillferdig og vakker utgave som ekstranummer.
Med det var atter en bra konsert over. Nå er det bare å lade opp til neste: 23. mars kommer Røhsnes Jazzband tilbake. De har gjestet klubben flere ganger før.
Svein Fagersand, sekretær; tekst og foto.
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |