av FORSIKTIG START, SUPER AVSLUTNING
Orkesteret gjestet klubben første gang i september 2010 og leverte en fenomenal konsert. Gjenhøret i år ble også veldig bra, men det tok litt tid før det ” løsnet ”.
Bandet består av Tommy Stensrud, gitar og vokal, Otto Bratberg, gitar og vokal, Jan Ellefsen, mandolin og vokal, Lars Birkelund trommer og vokal, Torbjørn Holte, bass, Trygve Beddari, trekkspill og Øyvind Rauset, fele og vokal. Denne kvelden var både Tommy og Jan forhindret. Som erstatning stilte Per Willy Aaserud på trompet. Han er svært allsidig, og et solid tilskudd til et hvert band.
Det startet litt forsiktig med for lav lyd og for stor spredning mellom musikerne. Trygve var tilnærmet usynlig for de som satt på inneste rekke i salen. De som satt langt bak i salen hadde nok problemer med å få med seg alt som ble sagt og spilt. Det bedret seg vesentlig etter diverse justeringer i pausen, heldigvis. Trygve ble synlig, og musikken ble hørbar for alle.
Bandet består av utrolig dyktige musikere. De klarer å være originale både hver for seg og i samlet tropp. Det gjør at de fremstår som ett av de mest særpregede bandene innen nær sagt alle musikkformer i Norge. Veldig bra! Hvilket annet band kunne gjennomført en så bra konsert når to av hovedvokalistene mangler? I ORO ( som de for enkelhets skyld kaller seg ) har de likevel flere hovedvokalister å stole på. Resten av gutta bidrar med flerstemte kor. På sitt beste låter de som en blanding av Hot Club de Norvege og Dizzie Tunes. Alle bidrar med spennende solopartier og viser stor spilleglede.
Første sett startet med Deed I do. Senere fikk vi høre Nobody knows You When You’re down and out. Her fikk vi først en energisk felesolo før Per Willy doblet tempoet i trompetsoloen. Bra. Senere kom Champagne Charlie, visstnok fra 1867! Veldig gøyal låt, med drivende swingtempo. Etterpå fulgte Glory of love. Uten at publikum la merke til det snek Øyvind seg ut og helt bak i salen. Det tok litt tid før vi skjønte hvor han befant seg under felesoloen! Øyvind bidro senere med Reality is over. Snodig låt, og han sang med skotsk uttale. Bra utført!
Andre sett ble som før nevnt vesentlig bedre. Med mer lyd og mer samlet band ble også kontakten med publikum bedre. Det førte til taktfast applaus både i og etter låtene. Settet inneholdt blant annet to låter om søte damer; først Sweet Sue og deretter Sweet Lorraine. Deretter fikk vi høre en fenomenal utgave av Tom Waits Swordfishtrombone. Den ble delvis fremført i sprelske tangorytmer. Utrolig bra. Etterpå spilte de en ” hestejazz ”; altså en westernlåt, Catfish Joe. Den sluttet med 4 stemt a capella sang bare akkompagnert av publikums klapping. Supert! Vi fikk også høre Øyvind synge tysk; Mackie Messer ( bedre kjent som Mac the knife ) Så tro de til med en fenomenal norsk reinlender blandet med rocka rytmer før de roet ned med Love for sale som ekstranr.
Jo, etter en litt nølende start ble det en kjempekonsert.
Neste konsert er 28. september. Da er Caledonien Jazz Band tilbake. Ett av de aller beste norske…
For styret: Svein Fagersand, tekst og foto.
