av SUPERSESONG FOR GLAJAZZ
Våren har vært en suksess for bygdas jazzklubb. På tirsdagvar det Nitedalens Jazzband som sørget for fulle hus.
Skrevet av Liv Seiff for Varingen. Gjengitt med tillatelse.
– Helt fenomenalt, sier sekretær Svein Fagersand i Nitedalens Jazzclub. Leder Håkon Røvang er så enig.
– Gladjazz er populært. Vi har stort sett fylt opp huset hver gang, smiler han. Trioen Astrid Rønning, Kjell Knudsen og Else Biem gliser litt fra sidelinja. De har vært tungt inne i styre og stell av klubben tidligere.
– Vi trodde ikke vi måtte bestille bord på forhånd, flirer Kjell Knudsen.
 |
 |
Sprelske stjerner
– De første ti årene var vi usikre på om klubben ville klare seg videre! Det er kjempefint at det er sånt oppmøte, sier Kjell Knudsen.
Noe av grunnen er kanskje repertoaret. Gladjazz, tradjazz og ballroom fenger skikkelig.
– Vi er her hver eneste gang. De spiller de gamle traverne, dansemusikken fra da vi var unge, sier Brita Aadland med sprelske stjerner i blikket.
Café Tid?
– Nei, dette repertoaret forandrer vi ikke på, sier leder Håkon Røvang. Folk får det de vil ha, også til høsten, bortsett fra en konsert med Lucky Seven, som Håkon Røvang tror vil falle i smak likevel. Han legger ikke skjul på at gjennomsnittsalderen er høy.
– Vi ønsker oss yngre medlemmer også. Kanskje kan vi ha litt andre konserter. For eksempel på Café Tid? Men dette her, det skal vi beholde, sier Røvang, og tror publikumssuksessen i tillegg skyldes at de er blitt mer synlige.
New Orleans
– Vi har brukt Varingen veldig mye, både annonser og forhåndsomtaler. Og Svein sender referat til dere etter hver konsert. Ja, og så tror jeg det har mye å si at vi er her på NIL-huset, og at vi har servering, sier Håkon, og viser til ekte jazzmat; rekesmørbrød, rullekake og rødvin.
På scenen tryller Nitedalens Jazzband oss til New Orleans. Klarinett, sax, trombone – og gledesfylt banjosnatring får kjapt svar fra publikum. De smiler, vugger med, mens føtter vipper taktfast under bordet. Og de klapper. Hver solo, hver musikalske krumelure, blir
spontant og anerkjennende satt pris på. Ganske så unorskt.
Økte besøkene
– Ja, det reagerte jeg også på første gangen jeg var her, og gjett om det får opp stemningen, smiler Håkon Røvang, selv har han vært medlem i to og et halvt år. Han tok over som leder etter at den tidligere lederen Bjørn Myrhaug gikk bort.
– Det var veldig trist. Han la ned et veldig arbeid. De økte besøkene på konsertene kom med ham, sier Håkon Røvang.
Fred Astaire på vaskebrett
– Dessverre er det ingen av oss i bandet som stepper, sier Pål Frank fra scenen, og finner frem gromtrombonen fra 1927.
– Til gjengjeld har vi Olav på vaskebrett, fortsetter han, før Nitedalen Jazzband smyger seg «ballroom-style» gjennom låta
«Cheek to Cheek». Og vi er i «heaven». I hvert fall når Olav Holst er steppende Fred Astaire på vaskebrett. Når applausen gir seg murrer Pål «Sweet substitue» inn i mikrofonen.
– Mmmmm, svarer et pasjonert publikum. Nikkende, smilende, innforstått. – Utrolig hvor mye rytmer han fikk ut av det vaskebrettet. Skikkelig imponerende. Og stemmen til gitarist Helge Stray er som hentet fra en 78- plate, med romklang og alt.
Fascinerende, sier Håkon Røvang, som for øvrig er «barnevakt» denne kvelden. Sønnen Espen er helt klar:
– Dette kunne jeg vært med på flere ganger, var hans dom etterpå.
Jeg tusler ut i sommernatta og lurer litt. Når går egentlig den besynderlige tappingen med foten og trommingen med hånda over?
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
