av CALEDONIENS TROLLMENN TROLLBAND TILHØRERNE
Sjelden har det swingt mer i jazzklubbens lokaler! Caledonien Jazzband består i utgangspunktet av 6 svært dyktige musikere. På onsdagens konsert var trombonisten fraværende, men du verden for en konsert det ble likevel!
De som sto for showet var: Carl Petter Opsahl, klarinett, bass-klarinett og muntre fortellinger, Eyvind Ellingsen, gitar, banjo, mandolin og sang med stor innlevelse, Håkon Gjesvik, piano, Christian Frank, kontrabass og tuba samt Bjørn Olufsen, trommer. Alle fem bidrar med fenomenale solopartier og utrolig bra samspill – i tillegg til at de utstråler stor spilleglede. Det er tydelig at de trives med hverandre, og de ga også uttrykk for at de trivdes med oss i salen.
De har en stil som bygger på den ekte, gamle New Orleans jazzen. Det vil si en salig blanding av marsj, swing, calypso og creolske rytmer. Resultatet er at hele huset, eller i alle fall alle i huset gynget i takt. I perioder gynget det så til de grader at til og med sjefen sjøl, Carl Petter, danset både med og uten klarinetten! De startet med noen låter fra 1890 – tallet før de gikk over til såvidt nye låter som fra 1910! Blant annet fikk vi Darkness of the Delta i første sett, med Eyvind på vokal. Senere kom Buddy Boldens Blues, creolske Mama Rosa og Cab Calloway`s Chicken. Det kokte i salen!
Etter pause startet de med I`m walking, kjent poplåt fra 1950 – tallet med Fats Domino. Så kom langsomme You took advantage of me, med en lang intro med bare bass-klarinetten. Nydelig. Etterpå fikk vi Laughin Samba, med et lengre parti med banjo og klarinett i duett. Supert fremført. Så var det tid for gjettekonkurranse. Carl Petter lurte på om vi kunne kjenne igjen følgende låt og gikk rett på en fenomenal intro som ingen av oss klarte å plassere. Ikke før han gled over i Happy Birthday to You! Fy søren som det swingte, og som vi sang. Anledningen var at en av gjestene fylte 75 år. Litt senere gjentok historien seg, med en kortere versjon av samme låt fordi Håkon i bandet også hadde bursdag. Gøyalt! Som avslutning av settet fikk vi en langsom blues som startet med bare klarinett og tuba. Vakkert.
I siste sett fikk vi blant annet en flott låt med Håkon alene. Han er utrolig iderik og spennende å høre på. Deretter kom Christopher Columbus i raskt tempo, med blant annet en såkalt slapp-bass solo av Christian. Dette er en teknikk som ikke så mange bassister behersker, men veldig gøy å høre. Så fulgte High Society i det typiske swingmarsj-tempoet, og med den klassiske klarinettsoloen. Etter den fikk vi en langsom og nydelig versjon av «blues-svisken» New Orleans før de avsluttet med en sprelsk utgave av When the Saints.
Publikum svarte med stående applaus. Dette ble en minnerik kveld for oss alle. Stor takk til de fem trollmennene i bandet.
Neste konsert er 28. mai. Da kommer Nitedalens Jazzband.
For styret Svein Fagersand, sekretær
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
