Kategori: Omtaler 2013

Bandet feirer 40 års jubileum i år, og er trolig det norske bandet som har høstet størst anerkjennelse ute i den store verden.  I det norske jazzmiljøet har bandet vært en ledende bauta i alle år, med topp musikere og en fremførelse av rotekte New Orleans jazz som svært få andre kan vise maken til. Bare det at de stiller med tuba i stedet for bassgitar eller kontrabass gjør lydbildet mer i tråd med den gamle stilen.

Bandet feirer 40 års jubileum i år, og er trolig det norske bandet som har høstet størst anerkjennelse ute i den store verden.  I det norske jazzmiljøet har bandet vært en ledende bauta i alle år, med topp musikere og en fremførelse av rotekte New Orleans jazz som svært få andre kan vise maken til. Bare det at de stiller med tuba i stedet for bassgitar eller kontrabass gjør lydbildet mer i tråd med den gamle stilen.

SPRUDLENDE ENERGI

NRK har startet  en serie om norske dialekter.  Der kom det frem at en del nordmenn har problemer med å forstå hverandre fordi dialektene er så forskjellige.  Slik er det heldigvis ikke innen musikken.  Det språket er internasjonalt.  I alle fall så lenge man holder seg innenfor samme musikkstil.  Det hørte vi fordelene av denne kvelden.  Caledonia består av 6 musikere, men nå viste det seg at tre av medlemmene var forhindret. Som de selv sa det: det ble Halvedonia, ikke Caledonia! Da tar man «bare» tre telefoner, og vips så har man et band som låter omtrent like bra som originalen.

Fin hyllest til trombonen og Jack Teagarden

Jack Teagarden, 1905 – 1964, og Glenn Miller er trolig de mest kjente trombonistene fra den eldre jazzalderen.  Teagarden gjorde veldig mye for å utvikle instrumentet som soloinstrument. I tillegg er han kjent som komponist, orkesterleder og vokalist.  Han har med andre ord en høy stjerne på jazzens stjernehimmel.  Han og Glenn Miller var visstnok også omgangsvenner.

De som hyllet Teagarden denne kvelden var først og fremst Kristoffer Kompen på trombone. Han er en særdeles dyktig trombonist.  Dessuten knapt nok ferdig med barneskolen i og med at han er født i 1985!  Det er nesten utrolig at han har falt for så gammel musikk. Vi som er glad i denne stilarten skal prise oss lykkelige for at Kristoffer og en del andre unge musikere bidrar til å bringe musikkarven videre.

STINN BRAKKE, TOPP STEMNING!!

Denne høsten og vinteren kommer til å sette klubbens sekretær på store prøver.  Berømte og dyktige band står i kø for å gjeste Nittedal og en av oppgavene sekretæren har er å skrive referat fra konsertene.  Det er stor fare for å gå tom for superlativer relativt tidlig i sesongen!  Heldigvis er det ikke snakk om noen rangering av bandene.  De skal få den rosen de fortjener uten innbyrdes kamp om plassene.

Høsten startet med Magnolia Jazzband. Og for en start det ble! Nesten publikumsrekord og kjempestemning fra første tone.  Bandet består av en herlig blanding av ringrever innen gladjazzen med innslag av overraskende unge krefter.  Musikkstilen trenger påfyll av yngre, så det er godt å se at de kommer etter.  Bandet ble startet i 1972 av Gunnar Gotaas, trombone.  Videre består bandet av Anders Bjørnstad, trompet; Georg M Reiss, klarinett; Håkon Gjesvik, piano; Børre Frydenlund, banjo, gitar og sang; Sebastian Haugen-Markussen, kontrabass og Torstein Ellingsen, trommer.

Alle 7 bidrar med den ene fenomenale soloen etter den andre. Børre er dessuten en dyktig jazz- og bluessanger. 

MUSIKK FRA JAZZENS HISTORIEBOK

Som vanlig var det dalens eget band som avsluttet vårsesongen i jazzklubben og en nesten fullsatt sal fikk en veldig hyggelig kveld. Bandet viser stor vilje og evne til å hente frem ukjente låter fra jazzens aller eldste periode. Det skal de ha stor ros for!

Bandet består av Pål Frank, trombone; Eivind Aas og Per Aas, klarinett og sax; Knut Kjul, tuba; Helge Stray, banjo, gitar og vokal samt Olav Holst på vaskebrett med tilbehør. De har med andre ord en besetning som er tilpasset den veldig gamle jazzen. Tradisjonelt er det treblåserne og trombonen som drar det tyngste lasset når det gjelder solopartiene, men Knut og Olav bidrar også. Helge holder seg til stødig komp, men til gjengjeld er han den eneste i bandet som synger, og det gjør han absolutt bra. Etter fjorårets konsert etterlyste undertegnede vokale bidrag fra de andre i bandet. Det gjør jeg fortsatt!

SWINGJAZZ OG VÅRVARME

For første gang denne våren, i alle fall så langt undertegnede kan huske, tippet gradestokken over 10 varmegrader. Det varmet godt i kroppen. Når man så får 2 timer swingende jazz på kvelden i tillegg, så ble også sjelen oppvarmet!

Per Borthen hadde sykefravær. I stedet stilte Erik Halvorsen på trompet. Forøvrig bestod bandet av Knut Riisnes, tenorsax; Johan Bergli, altsax; Harald Halvorsen, trombone; Svein Alfredsen, piano; Svein Haugen, bass og Finn Torgersen, trommer. Dessuten bidro evig unge Laila Dalseth på vokal.

SKREMMENDE BRA KONSERT!

Begrepet zombie er ofte knyttet til skumle skapninger som kryper opp fra jorden midt på natten for å skremme vettet av folk. Veldig bra illustrert i videoen Thriller, av og med Michael Jackson. Da var det adskillig bedre å oppleve Jazzombies. De var ikke det aller minste skremmende. Til gjengjeld var de utrolig dyktige! Som vår tidligere sekretær bemerket i pausen: dette er jazz!

Konsert med stigning i programmet

Lars Birkelund har gjestet klubben 2 ganger tidligere, som trommis i Oslo Radioorkester. Denne gangen kom han med sitt eget venneband. I tillegg til å traktere trommene viste han seg som en habil sanger. Vennegjengen bestod av Pierluca Taranta ( fra Italia ) på gitar, Per Willy Aaserud på trompet, Marit Skikkelstad på trombone og vokal, Erik Bentsen på altsax og Morten Krogh Hagen på bass.

Marit og Lars sang flere fine duetter. Morten og Pierluca bød på veldig solid strengespill som ga bandet stødig grunnrytme. Det er ikke mange syngende trommeslagere. Grunnen er at det er veldig vanskelig å spille stødige rytmer med armer og bein samtidig som sangen skal bevege seg fritt rytmisk. Ellers blir det maskinmessig og totalt uten swing! Lars klarer dette veldig bra. Både Pierluca og de tre blåserne bød på fengende og inspirerte solopartier. Dette ble for øvrig en konsert der det vokale var mest fremtredende. Helt sikkert til stor glede for mange i salen.

Varmende mazzasjebehandling i vinterkulden!

Vanligvis har klubben sine konserter siste onsdag i måneden.   Nå fikk vi muligheten til å høre bandet fra Trondheim hvis vi var villige til å arrangere konserten 2 uker tidligere. Da kunne bandet kombinere turen til Nittedal med to konserter i Oslo samme uken. Dessverre var det ganske kaldt ute denne kvelden. Dette bidro trolig til at salen ikke var fullsatt, men du verden for en kveld det ble!

Trondheim og Trøndelag har fostret mange dyktige og store personligheter opp gjennom tidene. La oss bare nevne Hjallis, Otto Nielsen og Åge Aleksandersen. Etter kveldens konsert kan vi konstatere at det finnes utrolig mange dyktige musikere nord for Dovrefjell!