SWINGENDE TONER I FØRJULSSTRIA

Det vil si, så mye juletoner ble det ikke.  Et stykke ut i andre sett spilte de George Gerswins I’ve got rythm. Deler av temaet i den låten lignet ganske mye på musikken fra Disneys juleverksted. Om det var tilfeldig eller tilsiktet vites ikke, men det minnet i alle fall om at julen står for døren.

Men la oss starte fra begynnelsen.  Den gang jazzen ble født, tidlig på 1900 – tallet, besto bandene som regel av 4 – 7 mann. Av og til dukket det forresten også opp kvinnelige musikere, heldigvis.  Gradvis ble enkelte band større. Det ga nye muligheter for klanger og harmonier. En tid ble 12 musikere å regne som et storband, slik altså Christiania 12 har valgt å ” bemanne ” scenen.  Senere ble standardstørrelsen på storbandene 17 – 18 musikere. De aller mest kjente storbandene gjennom alle tider er nok Duke Ellingtons og Count Basies band. Det førstnevnte blir av mange regnet som det aller mest velspillende, med utrolig fine harmonier, nydelige arrangement og dyktige solister. Blir det snakk om hvilket band som swingte aller mest, vipper taktpinnen over til Basies band.  De leverte et vanvittig driv og en dynamikk som aldri kan kopieres.  I enkelte deler av låtene kunne de spille så lavt at man nesten hørte knappenålen falle i gulvet. Og så, ofte på et svært overraskende tidspunkt for tilhørerne, smalt samtlige 18 til med et kolossalt ” brak ” slik at publikum hoppet høyt i stolene! 

SWINGENDE TONER I FØRJULSSTRIA

Det vil si, så mye juletoner ble det ikke.  Et stykke ut i andre sett spilte de George Gerswins I’ve got rythm. Deler av temaet i den låten lignet ganske mye på musikken fra Disneys juleverksted. Om det var tilfeldig eller tilsiktet vites ikke, men det minnet i alle fall om at julen står for døren.

Men la oss starte fra begynnelsen.  Den gang jazzen ble født, tidlig på 1900 – tallet, besto bandene som regel av 4 – 7 mann. Av og til dukket det forresten også opp kvinnelige musikere, heldigvis.  Gradvis ble enkelte band større. Det ga nye muligheter for klanger og harmonier. En tid ble 12 musikere å regne som et storband, slik altså Christiania 12 har valgt å ” bemanne ” scenen.  Senere ble standardstørrelsen på storbandene 17 – 18 musikere. De aller mest kjente storbandene gjennom alle tider er nok Duke Ellingtons og Count Basies band. Det førstnevnte blir av mange regnet som det aller mest velspillende, med utrolig fine harmonier, nydelige arrangement og dyktige solister. Blir det snakk om hvilket band som swingte aller mest, vipper taktpinnen over til Basies band.  De leverte et vanvittig driv og en dynamikk som aldri kan kopieres.  I enkelte deler av låtene kunne de spille så lavt at man nesten hørte knappenålen falle i gulvet. Og så, ofte på et svært overraskende tidspunkt for tilhørerne, smalt samtlige 18 til med et kolossalt ” brak ” slik at publikum hoppet høyt i stolene! 

UKJENT BAND, MED KJENTE MUSIKERE

Luna Leaps In var et nytt bekjentskap for klubben. Nå viste det seg at bandet består av musikere som har gjestet klubben mange ganger før, med andre band.

Stein Thue fremstår som bandets talsmann.  Dessuten er han en sanger med en svært spennende  stemme, passe hes og intens.  Det slår undertegnede at jazzen har hatt gleden av å høre en del stemmer som er lette å kjenne igjen, og vanskelige å kopiere.  Louis Armstrong og Ray Charles for å nevne de to største. Stein har også en stemme som skiller seg ut og er et pluss for ethvert band. I tillegg til sangen, spiller han klarinett og sopransax.

De øvrige i bandet er Christian Frank, tenorsax; Arild Berger, piano; Per Borthen, trompet ( vikar for Knut Audum ) ; Svein Gusrud, bass og Finn Torgersen, trommer. Alle bidrar med fine solopartier og bra samspill.  Enkelte ganger kunne man riktig nok høre at avslutningene ble litt tilfeldige og at det ikke var helt klart hvem som skulle spille solo, men det blir flisespikkeri i den store sammenhengen.

UKJENT BAND, MED KJENTE MUSIKERE

Luna Leaps In var et nytt bekjentskap for klubben. Nå viste det seg at bandet består av musikere som har gjestet klubben mange ganger før, med andre band.

Stein Thue fremstår som bandets talsmann.  Dessuten er han en sanger med en svært spennende  stemme, passe hes og intens.  Det slår undertegnede at jazzen har hatt gleden av å høre en del stemmer som er lette å kjenne igjen, og vanskelige å kopiere.  Louis Armstrong og Ray Charles for å nevne de to største. Stein har også en stemme som skiller seg ut og er et pluss for ethvert band. I tillegg til sangen, spiller han klarinett og sopransax.

De øvrige i bandet er Christian Frank, tenorsax; Arild Berger, piano; Per Borthen, trompet ( vikar for Knut Audum ) ; Svein Gusrud, bass og Finn Torgersen, trommer. Alle bidrar med fine solopartier og bra samspill.  Enkelte ganger kunne man riktig nok høre at avslutningene ble litt tilfeldige og at det ikke var helt klart hvem som skulle spille solo, men det blir flisespikkeri i den store sammenhengen.

CALEDONIA JAZZBAND VANT VÅRE HJERTER ATTER EN GANG

Sist bandet gjestet klubben, i april 2008, skrev undertegnede at bandets trollmenn trollbandt oss.  Det gjør de i høyeste grad fortsatt, men det må en liten omskrivning til: Nå består bandet av 1 trollkvinne og 5 trollmenn! Christian Frank, nittedøl og bassist  er erstattet av en adskillig mer  feminin (!) bassist; Ellen Brekken.  Nittedal var likevel representert i bandet denne kvelden også: Lars Frank  var kalt inn som reserve på klarinett og tenorsax fordi Carl Petter Opsahl måtte melde forfall.

CALEDONIA JAZZBAND VANT VÅRE HJERTER ATTER EN GANG

Sist bandet gjestet klubben, i april 2008, skrev undertegnede at bandets trollmenn trollbandt oss.  Det gjør de i høyeste grad fortsatt, men det må en liten omskrivning til: Nå består bandet av 1 trollkvinne og 5 trollmenn! Christian Frank, nittedøl og bassist  er erstattet av en adskillig mer  feminin (!) bassist; Ellen Brekken.  Nittedal var likevel representert i bandet denne kvelden også: Lars Frank  var kalt inn som reserve på klarinett og tenorsax fordi Carl Petter Opsahl måtte melde forfall.

VÅRAVSLUTNING MED FULLSATT SAL, GOD STEMNING OG ÆRESBEVISNINGER

Musikkglade nittedøler benyttet sjansen etter en heller kjølig maimåned værmessig sett. Resultatet ble en varm og hyggelig kveld på NIL-huset.

Nitedalens Jazzband består av Per Aas og Eivind Aas, klarinett og saksofoner; Pål Frank, trombone; Knut Kjul, tuba; Helge Stray, gitar, banjo og vokal samt Olav Holst på vaskebrett med tilbehør. Bandet pleier å avslutte vårsesongen for klubben, og de spiller gratis. Dermed yter de et fenomenalt bidrag til klubbens drift. Som honnør for lang og tro tjeneste ble de i pausen utnevnt til æresmedlemmer i klubben. Leder i klubben, Håkon Røvang, overleverte plaketter som kan passe bra på peishyllen! Publikum viste at de satte pris på seansen – og på bandet.

”DRAMMENSELVA ER STØRRE ENN NITELVA!”

Det er ikke spesielt vanskelig å være enig i ovennevnte påstand, som ble fremkastet med stor humor da Drammen Dixieland Band gjestet Nittedal. Bandet viste så absolutt at det kan swinge av Dramensere, både verbalt, vokalt og musikalt.  Eller hva det nå heter.

Bandet består av Sigmund Bjertnes, trompet og litt vokal; Christian Mastrup, trombone, mer vokal samt verbale krumspring mellom låtene; Knut Torgersruud, klarinett, Svein Alfredsen, piano; Knut Bergodd, gitar; Gunnar Nilsen, kontrabass og Erik Wego, trommer. I tur og orden bidrar de alle 7 med fine soloprestasjoner og veldig bra samspill. Dessuten formidler de trivsel og samhold, og det smitter over på oss i salen.  Gitar, bass og trommer gir bandet en veldig stødig og swingende grunnmur i låtene. I tillegg kommer Svein som hele tiden krydrer med finurlige mellomspill, oppspill, overganger og svært bra soloer på pianoet. Undertegnede får en følelse av at han må ha lyttet mye til Count Basie. Basies suverene pianosoloer var alltid preget av å gjøre det enklest mulig.  Bedre med få og melodisk velplasserte toner enn flest mulig på kortest mulig tid. Resultatet er den ene soloen etter den andre full av nytelse. Veldig bra! De tre blåserne byr også på fine soloer i låt etter låt.

VÅRYRE TONER I NITTEDAL

Dette ble en kveld stappfull av spilleglede og store musikale prestasjoner. Bandet består av Knut Rømo, klarinett og altsax; Jørn Johannessen, trombone; Geir Ellefsen, trompet, flygelhorn og litt vokal; Hans Magne Enge Hansen, tuba; Johnnie Harper, banjo og sist, men ikke minst,  Knut Stenersen, trommer og vokal.

Hot jazz i vinterkulden.

På tross av både vinterferie og åpning av VM på ski, møtte ganske mange musikkglade nittedøler opp til kveldens konsert.  Jazzin´Babies spiller i hovedsak jazz fra 1920 – tallet, med hovedvekt på låter fra Louis Armstrong.  Bandet består av Lars Frank ( fra Nittedal ), klarinett og sopransax, Bengt Persson    ( fra Sverige ), trompet og kornett, Kristoffer Kompen, trombone, Torgeir Koppang, piano, Torbjørn Kristiansen, banjo og gitar, Gjermund Kristiansen, bass og Terje Engen, trommer.