av For å starte ganske alvorlig:
Tre av medlemmene i styret har nå meldt at de ønsker å avslutte sine verv ved kommende årsmøte. Det dreier seg om leder, sekretær og kasserer. Noen av oss har sittet i styret i 14 år. Vi har gjort forsøk på å trekke oss tidligere, men ble overtalt til å ta noen år til fordi ingen nye meldte seg. Nå føler vi at vi mangler både tid, helse og energi for å gå på en ny periode. Derfor er det av avgjørende betydning at klubben får inn nye medlemmer i styret. Kan DU tenke deg å bidra, så ta kontakt med en av oss. Klarer vi ikke å finne nye til styret, kan det ende med at klubben blir nedlagt i forbindelse med årsmøtet i januar 2022. Send gjerne mail til jazz@nittedalsporten.no.
Så til det som er adskillig hyggeligere å skrive om, konserten med Jazzmazzørene.
Det var utrolig godt å kunne invitere til konsert etter 20 måneders påtvungen pause på grunn av pandemien. Og hvilken konsert det ble! Jazzmazzørene tilhører nok favorittene for jazzglade nittedøler, og de leverte super musikk og topp spilleglede. Som vanlig.
Ny i besetningen er Daniel Trustrup Røssing, piano og vokal. Han har gjestet klubben en gang tidligere, med Milenburg Joys i februar 2016. Resten av bandet er Inge Solem, treblås, vokal og verbale krumspring mellom låtene; Torstein Kubban, trompet; Jan Erling Dahl, gitar; Steinar Øyen, bass og Svend Johnny (Sonny) Breiby, trommer og vokal. Bandet er i en særklasse i Norge fordi de har så mange dyktige solister og tre dyktige vokalister. Det er de to blåserne pluss gitar og piano som tar de fleste solopartiene, men det kom soloinnslag på bass og trommer også. Det gir et veldig variert lydbilde og gjør det ekstra fint å være publikum. I tillegg er de flinke til å applaudere og oppmuntre hverandre. Og for å si det enkelt: når bandet trives på scenen, trives også vi i salen.
Første sett startet med Christopher Columbus. En ganske kjent låt fra storbandperioden, med brummende tenorsax i bunnen av lydbildet. Spennende arrangement og fine soli. Mot slutten av låten la de inn flere fine break med trommene. Bra. Så fulgte Jamaica Shout. Morsom låt fra 1933. Også med fine soli og en knallbra avslutning. Den satt, og publikum jublet. Senere fikk vi høre Someone stole Gabrials Horn som visstnok handlet om erkeengelen med samme navn. Her hadde Daniel hovedrollen med utrolig bra vokal og minst like bra pianosolo. Etterpå roet de ned med Just a Gigolo. Denne er nok godt kjent for de fleste og finnes i mange bra innspillinger. Kveldens utgave bød på fin vokal av Sonny. Låten startet i rolig tempo, før de satte opp farten. Mot slutten la de inn en veldig overraskende bråstopp. Imponerende!
I andre sett fikk vi en fin versjon av Someday you´ll be sorry med veldig fin vokal av Inge. Etterpå sang Sonny Rythm is our business. Den gikk i høyt tempo og underveis «presenterte» Sonny hver enkelt musiker som svarte med et kort soloparti. Veldig bra. Relaxing at the Touro handler om et sanatorium i Touro der komponist Muggsy Spanier var innlagt pga tuberkolose. Veldig fin låt i slentrende bluestempo. Big Butter and Egg Man er en gøyal låt og vi fikk et fint parti med bare trompet, gitar og trommer. Så roet de veldig ned med nydelige Body and Soul med Inge i hovedrollen med tenorsaxen. Vakkert spilt. Mot slutten av settet sang Sonny Who´s sorry now. Vi håper ingen i salen var lei seg denne kvelden!
Med det var kveldens konsert over.
Onsdag 24. november kommer Caledonia Jazzband.
For styret:
Svein Fagersand, tekst og bilder.
