av VIDUNDERLIG BRA KONSERT I JAZZKLUBBEN
Siste onsdagen i september var Georg Reiss tilbake i Nittedal med sin kvartett. Det vil i praksis si Georg Reiss, klarinett og altsaksofon; David Skinner, piano; Svein Aarbostad, bass og Bjørn Olufsen, trommer.
Alle fire fremstår som de reneste trollmenn musikalsk sett både når det gjelder samspill og solospill. Det førte til jublende tilrop fra gjestene i salen og flere tilløp til trampeklapp. Og som Georg sa det: de blir inspirert av å spille for et lydhørt publikum. Dette ble virkelig en kveld med stor smitteeffekt der gleden og stemningen ble sendt fra bandet til gjestene, og fra gjestene tilbake til bandet. Slikt er det gøy å oppleve!
Første sett startet med Rosetta i høyt tempo. Her fikk vi en tøff intro på pianoet. Både Georg, David og Svein bidro med suverene solopartier. Så roet de ned med nydelige Walking my baby back home. Litt senere i settet fikk vi høre Lover, come back to me. Veldig fin intro med bare klarinett og trommer. Her slapp Bjørn til med den første av flere veldig bra trommesoloer. Han er en opplevelse på scenen fordi han bobler av spilleglede og musikalske påfunn. A nightingale sang in Berkley Square er en utrolig fin, langsom ballade. Nydelig intro med bare klarinett og piano. I sin solo flettet Georg inn flere varianter av fuglekvitter! Dessuten behersker han både det å spille høyt og intenst og å spille så lavt av vi nesten ikke hører tonene. Imponerende! Det gikk et sukk gjennom salen da melodien var ferdig. Siste låt i settet var Davids komposisjon Scarier than chili. Gøyal låt og spennende arrangement, dessuten med utrolig swingende driv.
Andre sett startet med Georgs Don´t trust the tango. Veldig fin låt med tilnærmet tangorytmer og med nesten trolsk stemning i salen. Så fulgte Work Song som sikkert mange kjente fra før. Det er en spennende låt med masse blues og swing. Suverent spilt av alle fire. Etterpå fikk vi et lite, svensk potpurri. Først langsomme Jag vet en dejlig rosa og deretter litt raskere Jag har bott vid en landsväg. Vakre melodier og vakkert fremført. Limehouse blues gikk i et utrolig swingende tempo og vi fikk en vanvittig bra pianosolo. Roses of Picardy er nok kjent for mange. Vanligvis spilles den som en lystig låt med litt tempo, men ifølge David skal den egentlig skildre en trist stemning. Derfor ble den spilt i langsomt tempo, med bare piano og klarinett. Veldig vakkert. Siste låt skulle være ´s wonderful der Georg mente at tittelen henspeiler publikum i jazzklubben vår. Fenomenale solo av alle fire. Stående applaus førte til Bei mir bist du shein som ekstranummer. Dette er egentlig en jiddisk melodi, men aller mest kjent med the Andrew sisters. Her klarte bandet å lage en utrolig fin kombinasjon av de opprinnelige klangene fra Østen og jazzens vidunderlige rytmer. Suveren avslutning på en suveren konsert! Det var knapt nok noen i salen som hadde lyst til å gå hjem. Vi hadde gjerne tatt en time til!
Neste konsert er 30. oktober. Da er Røshnes Jazzband tilbake.
For styret; Svein Fagersand, tekst og foto.
