av VIDUNDERLIG, MEN OGSÅ VEMODIG KONSERT
Hot Club de Norvege er inspirert av den franske sigøynermusikeren Django Reinhardt. Han ble født i 1910 i Belgia, men familien flyttet tidlig til Frankrike. Der jobbet hele familien med underholdning for å tjene penger til livets opphold. Django var bare 12 år da han startet som gitarist. Da han var 18 ble han alvorlig skadet da campingvognen brant. Venstre hånd ble lammet, men etter intens trening fikk han bevegelse i tre av fingrene, inkludert tommelen. Med sine tre fingre klarte han å skape en helt egen spillestil, som gitarister verden over prøver å kopiere.
Jon Larsen har vært primus motor i gruppen helt siden starten i 1979. Han er en vidunderlig dyktig gitarist. Han er også den som underholder publikum mellom låtene, med små anekdoter fra musikkens verden og informasjon om melodiene. Ordet vemodig i overskriften sikter til at Jon nå har annonsert at dette blir hans siste sesong med bandet. Og apropos det å være på veien: Nå skal bandet på en turne i Nord-Norge, med 30 konserter på 25 dager. Da er det lov å bli sliten! Bandet skal forøvrig fortsette med ny gitarist.
Ellers består gruppen av Svein Aarbostad, bass (han har også vært med fra 1979); Finn Hauge, fiolin og munnspill (av og til spiller han også på sag!) og unge Gildas le Pape på gitar. Gildas snakker norsk bedre enn de fleste, men behersker også fransk mmm!
Svein har ingen solooppgaver i gruppen, men for et komp han byr på! Finn, Gildas og Jon deler på solopartiene, og det gjør de med stor virtuositet og innlevelse. Jon bidrar i tillegg både med litt falsettsang i duett med sitt eget gitarspill og oppmuntrende tilrop når de andre overgår seg selv. Veldig bra. Av og til legger gitaristene inn en form for duett der de spiller mot hverandre mens de to andre får velfortjente pauser. Morsomt og effektfullt.
I første sett fikk vi blant annet høre en nydelig versjon av Ved Rondane. Etterpå fikk vi mer norsk i form av en gøyal utgave av Karius og Baktus. Den startet langsomt og lidelsesfullt før det ble full fart. Gøyalt. Så fulgte nydelige Nuages skrevet av Django. Dette er en vakker ballade med flotte soli på gitarer og munnspill. Så fulgte en av kveldens store overraskelser: Blessed Relief skrevet av Frank Zappa! Veldig fin melodi som gikk i valsetakt. Jon hadde lenge lurt på hva tittelen betydde, men fikk oppklart det da han traff en av de som spilte med Zappa. Av alle ting handler den om lettelsen man føler når man finner et toalett akkurat i siste liten!
Andre sett startet med en swingende utgave av On the sunny side of the Street. Så fulgte Tears. Vakker melodi og vakkert spilt. Vi fikk også høre Cole Porters Night and Day. Kjent og kjær for de fleste av oss. På en turne i Israel for noen år siden lærte de en melodi som heter David. Den gikk i veldig høyt tempo med morsomt arrangement, blant annet en av de tidligere omtalte gitarduettene. Som siste låt annonserte Jon et potpurri og her gjaldt det å spisse ørene, som det heter. Mange av oss kjente nok igjen temamelodien fra Norge Rundt, det vil si Norsk Dans av Grieg. Senere i potpurriet kom Øystein Sundes Super SS Rally GT Fastback Hardtop Sprint. Sunde er jo kjent som en kunstner som sprer både ord og gitartoner i høyt tempo og melodien er som skreddersydd for Hot Club.
Jo, dette ble en super konsert, og en super start på høstsesongen i Jazzklubben. Neste konsert er 25. september med Georg Reiss Kvartett.
For styret: Svein Fagersand, tekst og foto.
