av NOK EN VARM SOMMERAVSLUTNING FOR JAZZEN I NITTEDAL
Tradisjonen tro, var det Nitedalens Jazzband som avsluttet vårsesongen. Over 60 personer tok turen til NIL-huset denne kvelden og det er vi svært fornøyd med.
Bandet består av Pål Frank, trombone; Helge Stray, banjo, gitar og vokal; Per Aas, klarinett og sopransax; Eivind Aas, klarinett og altsax; Knut Kjuul, tuba og Olav Holst, vaskebrett.
Det er Per, Eivind og Pål som tar de fleste solopartiene, men Knut slipper også til med hovedrolle i enkelte låter. Det er veldig bra for det gir lydbildet en helt annen dybde og klang. Dessuten krydrer det konsertene at Helge synger på flere låter. Olav slapp også til som solist denne kvelden, med ny resonanskasse som ga god lyd i vaskebrettet. Han bidrar i stor grad til å gi bandet et ekte lydbilde fra tidlig 1900-tallet. Eyvind forteller anekdoter om melodiene, noe som fungerer veldig bra.
Første sett startet med en flott versjon av Bluebells Goodbye. Deretter fulgte We Have All The Time In The World til ære for innspillingen av ny James Bond film ved Langvann. Deretter fulgte My Gal Sal og en nydelig versjon av legendariske Blueberry Hill med sang av Helge. Så fulgte Clarinet Marmalade. Dette er en klassisk gammeljazz-låt og bandet leverte. Ikke minst fikk vi en fin klarinettduett mot slutten av låten. Så fulgte en melodi som Eyvind Aas hadde skrevet i sin ungdom; I Kingos Gate, en flott melodi. Så fulgte Rent Party Blues, Yearning Just For You og første sett ble avsluttet med Rose Room.
I kveld var Patrick med i første settet og dirigerte med stor presisjon og musikalitet. Morsomt å se gleden han har og formidler til et lydhørt publikum.
Andre sett startet med Beale Street Blues som har navnet sitt etter en velkjent gate i Memphis. Her fikk vi fine soli av både Pål, Per og Eivind. Deretter fulgte eviggrønne All Of Me før de fulgte opp med Så fulgte en vakker ballade skrevet av Sidney Bechet; Premiere Ball. Han ble født i New Orleans i 1897 og hadde sin musikalske ungdom i jazzbyen fremfor noen. Senere flyttet han til Paris der han levde frem til sin død i 1959. Han skrev en rekke av jazzens aller mest kjente låter, blant annet Petit Fleur.
Så fulgte I Should Have Told You Long Time Ago og Easy Come, Easy Go. Så kom en morsom låt av Oliver King, Snag It!. Så Deretter fulgte velkjente The Sheik Of Araby som ble skrevet av Harry B. Smith, Francis Wheele og Ted Snyder som laget melodien i 1921. Så fulgte nok en eviggrønn melodi; Sweet Lorraine som blant annet Nat King Cole har spilt inn. Konserten ble avsluttet med melodien de startet konserten med i fjor; Bourbon Street Parade som ga stående applaus fra publikum og krav om ekstranummer.
Det fikk vi med Vera Lynn svisken We’ll Meet again.
Med det var kveldens konsert over. Styret ønsker alle en riktig god sommer. Første konsert etter sommerferien er 28. august med selveste Hot Club de Norvege som feirer sitt 40 års jubileum som band i år.
For styret; Håkon Røvang, tekst og foto.
