av DUNDRENDE SUKSESS ATTER EN GANG!
Bandet fra Trondheim har gjestet klubben mange ganger, og hver gang byr de på smittende humør og en kveld full av musikalske prestasjoner i toppklassen. Dessuten har de et utrolig stort utvalg av låter fra jazzens gullalder på spillelisten. En bortimot fullsatt sal kunne glede seg over den ene vidunderlig fine melodien etter den andre.
Bandet består av Inge Solem, klarinett, alt- og tenorsax; Torstein Kubban, trompet, Bwenito (Benny) Buoso, piano; Jan Erling Dahl, gitar; Steinar Øyen, bass og Svend Johnny ( Sonny) Breiby, trommer. Benny er født i Italia, de andre er ekte trøndere. Inge og Sonny er også dyktige vokalister, og Inge tar seg av praten mellom låtene. Det gjør han med masse humor og flørt med publikum. Bra. Soloene deles broderlig mellom Inge, Torstein, Benny og Jan Erling. Og de leverer den ene supre soloen etter den andre. Sonny slipper også til med fenomenale breaks og soli og han spiller trommer på den måten det ble gjort i gamle New Orleans. Veldig bra, og veldig gøy å høre. Steinar byr først og fremst på veldig stødig bass-spill, men han fikk også noen solopartier, delvis alene og delvis i duett med en av de andre. Til sammen blir dette et band som det er en nytelse å oppleve.
Første sett startet med to låter som Louis Armstrong spilte: When it´s sleepy time down south og Keeping out of mischief. Den siste med fin vokal av Inge. Så var det Sonnys tur som vokalist i Rythm is our business. Den gikk i høyt tempo og swingte veldig. Videre fulgte A kiss to build a dream on, som også ble spilt og sunget av Louis Armstrong i sin tid. Dette er en nydelig ballade, og Inge bød på fin vokal med både sjarm og innlevelse. Panama ble skrevet da kanalen med samme navn åpnet i 1913. Rask og spennende låt med fint arrangement og med utrolig bra solopartier. Benny er en virtuos av de sjeldne og heldigvis fikk han en låt helt alene. The man I love er en vakker låt og Benny tryllet frem en utrolig fin versjon av låten. Nydelig pianospill! Det førte til kveldens første, stående applaus. Låten Just a Gigolo er nok kjent for mange. Kanskje aller best kjent med David Lee Roth, men han laget egentlig bare en nyere versjon av innspillingen til Louis Prima fra 1956. Låten har sin opprinnelse tilbake til tidlig 30- tall og ble blant annet spilt inn med Louis Armstrong i 31. Bra vokal av Sonny.
Andre sett startet med Midnight in Moscow, som sikkert mange i salen kjenner. Deretter fikk vi høre morsomme Big butter and eggman (!). I jazzens verden finnes det noe som kalles Backbeat og Jazzmazzørene er et av få band som bruker dette. Det betyr at mens soloen går så svarer resten av bandet med å bare markere etterslagene. Det gir en gøyal og imponerende effekt. Tøff låt i høyt tempo. Etter ønske fra salen fikk vi også høre nydelige There will come another day. Så startet Sonny på en tøff trommeintro i the Sheik of Araby med Inge på vokal. Utrolig bra spill av alle. Mot slutten av konserten skrudde bandet opp tempoet enda noen hakk, til publikums store begeistring. Først fikk vi høre Steel Door Stump og til slutt Fidgety Feet. Begge gikk i høyt tempo med tilløp til taktfast klapping i låtene. Etterpå ble det stående applaus og bandet svarte med å gi oss Ce magnifique som ekstranr.
Dette ble en utrolig fin konsert, og publikum kunne rusle ut med høy grad av vårstemning i kropp og sjel!
Siste konsert før sommerferien er 29. mai. Da er Nitedalens Jazzband tilbake.
For styret; Svein Fagersand, tekst og foto.
