av 4 SUPERMUSIKERE = SUPER JAZZKVELD
Kvartetten består av Georg Reiss, klarinett og altsax; David Skinner, piano; Stig Hvalryg, bass og Torstein Ellingsen, trommer. Georg tar seg av praten mellom låtene og det gjør han med både humor og kunnskap. Det er Georg og David som tar de fleste solopartiene, men både Stig og Torstein fikk sine soli i tillegg til at de bidrar med et utrolig drivende rytmekomp.
Det swinger veldig av kvartetten, enten de spiller i høyt tempo eller i langsomme ballader. Torstein er en trommis med virtuos teknikk og dessuten med en stor grad av humor både når han spiller og når han bidrar med verbale krumspring. Stig er en svært dyktig bassist som først og fremst gir bandet den drivende kraften sammen med Torstein, men som også byr på spennende soli der han bokstavelig talt spiller på alle strengene, og både høyt og lavt på kontrabassen. Veldig bra. Om Georg og David kan det skrives side opp og side ned om hva de er i stand til å by på. Georg behersker de to treblåserne til fulle, både høyt oppe og lavt nede i registeret. I tillegg har han full kontroll med hvor han er i forhold til mikrofonen; tett innpå når han spiller mykt og lavt, lengre unna når han tar i. Han behersker i tillegg såkalt sirkulasjonspust, som noen få andre blåsere også gjør. Det vil si at han kan blåse tone i instrumentet samtidig som han trekker pust inn i lungene. På den måten kan han for eksempel spille en og samme tone i mangfoldige minutter. David er en vidunderlig god pianist både når han akkompagnerer de andre og i solopartiene. Det kan virke som om begge hender jobber helt uavhengig av hverandre, og det spiller ingen rolle hvilken hånd som gjør hva. Imponerende!
I første sett fikk vi blant annet høre On the sunny side of the street. I introen hørte vi både fuglekvitter og islett av Grieg. Nydelig. I it´s only a papermoon skvatt både medmusikanter og publikum da Torstein plutselig «smalt» til med rytmiske påfunn på trommene. Gøyalt. Her fikk vi også høre en fin duett mellom piano og bass. Autumn leaves (apropos høsten) startet med en langsom og vakker intro før den gikk gradvis over i langsom rumba. Veldig fine soli både av Georg, David og Stig. En av de mest kjente låtene fra Duke Ellingtons storband er Caravan. Den startet med spennende toner fra Østen før tempoet tok seg opp i latinske rytmer. Utrolig fint spill av alle fire. Them there eyes startet med bare piano i veldig høyt tempo. Utrolig hva David rekker, uten å bomme på tangentene! Her fikk vi også høre en spennende duett mellom klarinett og trommer.
I andre sett spilte de blant annet Trubbel, skrevet av svenske Olle Adolfson. Den går vanligvis i bossarytmer, men kveldens utgave gikk i en langsom valsetakt. Veldig spennende og med en nesten trolsk pianosolo. Bra. St. Louis Blues, skrevet av W.C. Handy, er kanskje den aller mest kjente blueslåten fra jazzens tidlige tider. Den er spesiell blant annet fordi den har to forskjellige rytmetemaer; et i rumba og et i mer klassisk swing. Knalltøff solo på altsax, Georg. Vi fikk også høre en låt med bare David og Georg, Roses of Picardy. Skrevet i 1916. Ofte spilt som en gladlåt i swingtempo, men i kveld slik den opprinnelig var ment som en langsom og trist låt om en som lengtet hjem fra første verdenskrig. Vakkert spill av begge. Siste låt var Bei mir bist du schein, kjent blant annet med the Andrews sisters. Også veldig bra spilt og gjett om det swingte!
Jo, dette ble en kveld til å fryde seg over for oss som var til stede.
Neste konsert er 31. oktober. Da kommer Løs Snipp med brødrene Phillip og Bjørn Kruse, Reidar Myhre med flere.
For styret: Svein Fagersand, tekst og foto.
