av VARMENDE SWINGKVELD I VINTERKULDEN
De fleste bandene som gjester jazzklubben i Nittedal består av 5 – 7 musikere. Som det fremgår av navnet på kveldens band, består de av 12 håndplukkede musikere fra øverste hylle. Det mangler altså bare 5-6 musikere for å være et komplett storband. Og med dyktige folk til å skrive arrangementene får de det ofte til å låte som et veldig bra storband. Derfor ble det en kveld full av spilleglede og swingene storbandjazz der Count Basie og Duke Ellington med sine suverene band lå og vaket i kulissene. Imponerende bra!
Det blir for mye oppramsing å nevne alle bandmedlemmene, men noen bør av forskjellige årsaker nevnes spesielt: Arild Berger er en særdeles dyktig pianist, og dessuten er han bosatt i Nittedal. Torstein Kubban på trompet bor og jobber i Trondheim og spiller blant annet i Jazzmazzørene der oppe. I tillegg spiller han fast med Christiania 12 og diverse andre band. Han er en utrolig dyktig solist, og han har neppe fritidsproblemer! Vanligvis er det Børre Frydenlund som spiller gitar, banjo og synger i Chr. 12. I tillegg tar han seg av praten mellom låtene. Han var forhindret denne kvelden, og Eyvind Ellingsen fungerte som en veldig bra vikar både på gitar, banjo og vokal. Det kunne virke som om bandet ikke hadde planlagt hvem som skulle ta seg av pratingen med publikum og da tok Eyvind heldigvis på seg det også. Bra. En konsert uten prat, info og litt publikumsflørt blir fort ganske kjedelig. Både disse tre og de fleste av de resterende ni musikerne har gjestet Nittedal mange ganger tidligere. Alle slapp til med fine soloprestasjoner.
Første sett startet med en swingende versjon av Happy Feet. Allerede her kunne vi føle Basiebandet «i bakgrunnen». Litt senere fikk vi høre Brenning som også swingte veldig. Så roet de ned i nydelige Stars fell on Alabama, med fin vokal av Eyvind. The Mooche er en utrolig tøff låt av Duke Ellington og vi fikk høre en super utgave av låten. Caravan er en annen av Ellingtons kjente låter, med veldig fin intro på trommene. Spennende arrangement og fine soli. Sophisticated lady ble tilegnet damene i salen, og nydelig spilt.
Andre sett startet med After you´ve gone, med Eyvind på vokal. Bra sang, bra spill og en overraskende avslutning på låten. Vi fikk også høre Bobs Lullaby med et lite hint til vinterOL og bobkonkurransene! I surrender, dear gikk i langsomt tempo. Også her slapp Eyvind til på vokal. Så skrudde de opp tempoet veldig i Sugar Hill function før de roet ned med Dancing Day. Som siste låt annonserte de One o´clock jump. Kjent låt med Basiebandet, og vi fikk høre en utrolig swingende versjon. Publikum svarte med stående applaus, og vi fikk The shades of grey som ekstranr. Dette er en langsom og nydelig ballade som bidro til å forberede både bandet og publikum på vinterkulden som ventet utenfor NIL-huset. Velkommen tilbake, Christiania 12.
Og velkommen til neste konsert, alle nittedøler som kan like glad musikk som swinger. Pga påsken skjer det allerede 21. mars. Da kommer Drammensbandet Gyldenløwe Brygge Swing Ensemble.
For styret; Svein Fagersand, tekst og foto.
