VINTERJAZZ I VINTERKLEDD NITTEDAL

To av musikerne gjestet Nittedal for første gang, Erling og Lars Erik. De andre har besøkt klubben mange ganger.

Bandet bestod av Erling Wicklund, ventiltrombone; Johan Bergli, altsax og barytonsax; Frode Kjekstad, gitar; Stig Hvalryg, bass og Lars Erik Norum, trommer. I tillegg hadde de med Majken Christiansen på vokal. Hun er et fyrverkeri på scenen og smitter både band og publikum med sitt gode humør og musikkglede.

Av en eller annen grunn ønsket bandet å spille for nesten mørklagt sal, og med enda mindre lys på scenen. Det var nok en del av gjestene som syntes det var synd. Publikum i Nittedal er veldig flinke til å lytte og applaudere god musikk, men de liker også å SE musikerne relativt godt! På tross av oppfordringer fra salen om litt mer lys, ble det en konsert med dunkel belysning. Det var et minus for kvelden, men heldigvis også det eneste minuset!

Bandet bød på mange kjente og kjære låter fra jazzens innholdsrike låtarkiv. Første sett startet med It could happen to you i fint swingtempo. Deretter fulgte Tea for two. Så kom Majken på scenen. Hun startet med å fortelle at Nittedal har blitt hennes andre hjem fordi hun trives så godt i jazzklubben vår! Hennes første låt var It´s wonderful og hun leverte fra første tone. Her imponerte Frode med en kjempefin gitarsolo. Neste låt var It´s always like being in love. Her fikk vi en tøff intro med bare Majken og Frode. Veldig bra. Body and Soul er en kjent ballade, og den ble nydelig fremført. De fortsatte med nok en kjent melodi, Cheek to cheek, i fint tempo og med bra soli av Erling og Johan. De fleste blueslåtene går i langsomt og lidende tempo, men Tenor Man ble et unntak fra regelen. Den gikk i høyt tempo og var ikke så veldig lidende i uttrykket. Her fikk vi en fin solo på barytonsax. Majken er født og oppvokst i Danmark før kjærligheten flyttet henne til Norge. Naturlig nok fikk vi derfor en kort utgave av Svantes lykkelige dag før de tok kaffepause. Til orientering: den mest kjente verselinjen i denne sangen er at «og om litt er kaffen klar».

Andre sett startet med If I only had a brain (!) i fin bossarytme. Så hentet de frem en av låtene Louis Armstrong ofte fremførte, Black and Blue. Og som Erling sa: det var vanskelig å være mørkhudet tidlig på 1900-tallet. Dessverre kan vi føye til at det nok gjelder fortsatt mange steder i verden. Nydelig ballade, og her overrasket Johan med bra vokal. Duke Ellingtons It don´t mean a thing if it ain´t got that swing er en av jazzens mest kjente swinglåter. Majken og bandet fikk det virkelig til å swinge. Her fikk vi en bra trommesolo. Dessuten imiterte Majken trombone med stemmen sin. Gøyalt, og stor stemning i salen. Etterpå fikk vi høre When you´re smiling som også er en velkjent låt. Den gikk i litt roligere tempo enn vi vanligvis hører, men det swingte likevel. Som siste låt annonserte de Blue Skies. Dette er en veldig kjent låt skrevet av Irving Berlin. Den er fremført av en lang rekke kjente musikere og sangere. Kanskje aller mest kjent med Jim Reeves. Nydelig låt. Majken og bandet fikk velfortjent trampeklapp etterpå og vi fikk en tøff versjon av Route 66 som ekstranr. Den swingte det skikkelig av!