NIL-HUSETS PIANO FIKK SIN «JAZZ-ILDDÅP»

David Skinner er født i England, men flyttet heldigvis til Norge takket være kjærligheten. Han er en utrolig dyktig pianist og komponist. I tillegg er han en veldig trivelig kar, og han snakker norsk nesten som om han er født her! Han hadde med seg eget el-piano, men som han sa: et akustisk piano har mer sjel, og derfor foretrakk han å bruke husets piano. Og det fungerte veldig bra.

Vennene besto ellers av Lars Frank, klarinett og tenorsax (nylig flyttet hjem til Hakadal); Bjørn Vidar Solli, gitar og Stig Hvalryg, bass. Alle er svært dyktige musikere, både i samspill og solo.

David spiller mye egenkomponert musikk. I tillegg byr han på kjente og kjære låter fra jazzens tidligere år, som regel godt innpakket i hans egne arrangementer. Det kan bety morsomme og overraskende rytmiske krumspring og toneartskifter som nok ville fått komponistene til å nikke bifallende. For oss i salen ble det en veldig underholdende kveld, med litt annen musikk enn den tradisjonelle gladjazzen klubben vanligvis serverer.

Første sett startet med On the sunny side of the street med en spennende intro. Både David og Bjørn Vidar bød på fine soli. Neste låt var Diagonal Rag skrevet av David. Morsom låt i høyt tempo. Litt senere fikk vi høre Lars og David alene i Wrap your troubles in dreams. Nydelig låt og vakkert spill av begge to. David spiller en del for folk som er glade i å danse swing og neste låt hadde det vanskelige navnet Trompe-le-pied, som visstnok er et fransk uttrykk for å skape litt problemer eller overraskelser. Gjett om de ville fått det de som eventuelt prøvde seg på å danse til låten! Den var stappfull av rytmiske påfunn og veldig gøyal. Imponerende spilt av alle 4. Vi fikk også høre en nydelig versjon av Benny Goodmans Lullabay of the leaves. Her var det nærmest trolske klanger i deler av låten. Flotte soli av alle, ikke minst av Bjørn Vidar og Stig.

Andre sett startet med bare David i Stealing Apples av Fats Waller. Morsom låt og fenomenalt bra spill, David. Deretter fulgte Seven come eleven der ikke minst Lars imponerte med en utrolig fin solo. Litt senere i settet fortalte David at han er fra en øy litt ut i havet der de er kjent for å drikke mye te. Naturlig nok spilte de derfor Tea for two. Det er nok en kjent låt for mange, men kveldens versjon bød på masse overraskelser, særlig når det gjelder toneartskifter. Utrolig bra spilt, og godt gjort å ikke miste kontrollen underveis i låten. Gøyalt. Litt senere slapp Bjørn Vidar og Stig til alene i These foolish things, en nydelig ballade, og veldig vakkert spilt. Siste låt var Lady be good, og gjett om det swingte! Jo, David Skinner og hans tre venner leverte en svært trivelig konsertkveld.