av JAZZ OG SJAKK I SKJØNN FORENING
Med tanke på den spennende sjakkfinalen som ble sendt på tv denne onsdagskvelden, var det veldig hyggelig at NIL-huset var nesten fullsatt. Og det ble absolutt en hyggelig kveld både for de som liker sjakk og jazz. Magnus Carlsen vant i New York, Christiania Jazzband vant i Nittedal.
Bandet ble startet i 1970 og er ett av Norges eldste jazzband. Dagens besetning var Anders Bjørnstad, trompet; Peter Opsvik, altsax; Øistein Isachsen, klarinett; Børre Frydenlund, banjo, gitar og vokal; Finn Torgersen, trommer og vikar for kvelden Per D. Martinsen, bass. Alle er drevne musikere som leverer spill av høy klasse, både sammen og hver for seg. Børre har jobben med å introdusere låtene og flette konserten sammen. Det klarer han fint med både saklig informasjon og morsomme betraktninger.
Første sett startet med April Showers i fint driv. Deretter fulgte en rolig ballade, som i sin tid ble sunget av gruppen the Ink Spot; We free ( my echo, my shadow and me ). Børre sang med innlevelse. Veldig bra. I want to be happy var nok kjent for de fleste i salen. Låten ble fremført i høyt tempo og swingte veldig. Anders hadde hovedrollen i Poor Butterfly. Nydelig trompetsolo og like nydelig gitarsolo. My little Margie er også en kjent låt. Undertegnede mener å huske at Dizzie Tunes i sin tid spilte inn låten på plate, og da het den Marrrrrrgit! Her fikk vi et fint parti med bare altsax, banjo og bass. Dessuten en morsom bassolo. Det er et uttrykk som heter slap-bass innen jazzen og kontrabass-spill. « Funnet opp» av bassisten Slam Stuart i sin tid. Da spiller man på vanlig måte med venstre hånd på strengene for å angi tonen, og slår på strengene med høyre hånd. Per har videreutviklet teknikken slik at han slo på strengene med begge hender. Morsomt. Børre sang også You always hurt the one you love før bandet tok en velfortjent pause.
Etter pause startet de med en låt fra de økonomisk trange 30-årene: I can´t give you anything but love. Fin melodi og fin sang av Børre. Alice Blue Gown fra 1919 var også en låt publikum satte pris på å høre. Så fikk Øistein hovedrollen med klarinetten sin i So different blues. Vakker ballade, og vakkert spill, Øistein. Oh baby gikk i veldig høyt tempo, og vi fikk flotte solopartier fra både klarinett, trompet og bass. De ga oss også en engelsk låt, Roses of Picardy. Kjent melodi og fin fremførelse. Som siste låt annonserte de Babyface. Låten ble skrevet på 1920-tallet, men de fleste kjenner den nok mer som rockelåt fra 1950-tallet. Det var stor stemning i salen med tilløp til taktfast applaus underveis i låten. Etterpå ble det stående applaus, og vi fikk Just a Gigolo ( i gammelt arrangement ) som ekstranr.
Det ble en hyggelig jazzkveld, og noen av oss rakk til og med den spennende sjakkavslutningen etterpå. Neste konsert er 25. januar. Da kommer David Skinner kvartett. I mellomtiden ønsker jazzklubbens styre alle Nittedøler en riktig god jul.
For styret; Svein Fagersand, tekst og foto.
