av 
Hyggelig konsert i Jazzklubben!
Det er på sin plass med et par erkjennelser i starten av dette referatet: 1. Som trommeslager i diverse band de siste 55 årene er det nesten vondt å måtte akseptere at en konsert uten trommer faktisk kan være svært underholdende! 2. Skal man skrive referat, er det naturlig å nevne en del av låtene som ble spilt. Det kan av og til være vanskelig å fange opp titlene på låter som blir annonsert, selv om de har engelsk tittel. Å få tak i det spanske eller portugisiske navnet på låter fra Cuba og Brasil er veldig mye verre! Derfor blir det få titler nevnt i dette referatet.
Odean Jazz Quartet spiller New Orleansjazz fra tidlig 1900, men de krydrer konsertene med mange låter fra Karibien. Det vil si bl. a Cuba og Brasil. Navnet Odeon har de forøvrig hentet fra en plass (et torg?) i Rio de Janeiro.
Normalt sitter Morten Gunnar Larsen ved pianoet i bandet, men han er en ragtimepianist i verdensklasse og han var opptatt et annet sted i verden denne kvelden. Håkon Gjesvik stilte som meget dyktig og hyggelig vikar. Ellers bestod bandet av Øistein Isachsen, klarinett; Gunnar Gotaas, trombone; Børre Frydenlund, banjo, mandola ( stor mandolin ), vokal og introduksjoner og Svein Aarbostad, bass. Alle fem har masse rutine og byr på mange fine solopartier. Aller mest imponerte nok Håkon, som ikke hadde spilt mye med dette bandet tidligere. Bandet spiller for øvrig ganske mange ukjente låter, med karibisk opprinnelse. Det alene var nok til å gjøre kvelden både underholdende og spennende.
I første sett fikk vi blant annet høre Børre synge Some of this days i rolig balladetempo. Fin låt og fin sang, Børre. Vi fikk også høre en karibisk låt som hyllet småfuglene. Den startet med bare klarinett og bass og lignet for en kort stund på Akk Värmeland du skøna. Trolsk stemning! Børre startet alene på den kjente I´ll see you in my dreams før de andre hang seg på i fint tempo. Her fikk vi en av mange flotte pianosoloer.
Andre sett startet med It looks like rain in Cherry Blossom Lain. Fin intro med bare klarinett og banjo. Senere sang Børre My mothers eyes. Her fikk vi fine soloer både fra Gunnar og Øistein. Øistein hadde etterpå «hovedrollen» på klarinett i Bugandi Street Blues. Veldig fin låt, og supert klarinettspill. Så fikk vi overraskende nok en låt i valsetakt. Det var karibiske Miranda. Nydelig og spennende låt. Siste låt ble Climax Rag. Det var en gøyal låt, naturlig nok i ragtimetempo og med fenomenalt pianospill!
Med det var konserten i september over.
26. september er Jazzmazzørene fra Trondheim tilbake i Nittedal for 4. gang. De bør absolutt oppleves. Etter deres forrige konsert her var overskriften i referatet: Konsert til terningkast 12!
OBS: NIL-huset er stengt på grunn av oppussing siste uken i oktober. Derfor går denne konserten på Utheim.
For styret: Svein Fagersand, tekst og foto.
