av HALLELUJASTEMNING PÅ NIL-HUSET
Overskriften er egentlig litt billig, i og med at Carl Petter er prest i Kirkens Bymisjon. Han er imidlertid også en fenomenalt dyktig musiker og en hyggelig mann som formidler stor stemning både når han spiller og prater. Derfor overskriften.
Kvartetten bestod av Carl Petter, klarinett og bassklarinett; Anders Aarum, piano; Svein Aarbostad, bass og Bjørn Olufsen, trommer. Alle fire er veldig dyktige både sammen og hver for seg, og vi fikk utrolig mange flotte soloprestasjoner. Svein ga oss mange stemningsfulle soloer på bassen, «akompagnert» av at han nynner lavt ved siden av. Bjørn er en trommis som virkelig spiller trommer, ikke slår.
Første sett startet med Please dont talk about me when I´m gone. Kjent melodi i swingende tempo og stemningen stod i taket allerede etter noen få takter. Så skiftet Carl Petter til bassklarinett og ga oss en nydelig utgave av Fats Wallers Ain´t misbehaven. Bassklarinetten gir en veldig fyldig og varm tone, og det var en nytelse å høre på. En del av låten gikk med bare piano og bassklarinett. Bra. Senere i settet fikk vi sprelske rytmer i Trinity Calypso. Gøyal låt og fengende rytmer. Etterpå fikk vi høre en vidunderlig fin og langsom Memories of you. Carl Petter er også en dyktig komponist og første bevis fikk vi i The blue tree. Det var en kjempefin låt, og Anders imponerte med en virtuos pianosolo.
Andre sett startet med en slentrende versjon av Just a closer walk with Thee. Dette er en kjent låt for oss som liker gammeljazz og gospel, og den er mye brukt i begravelser i New Orleans. Ofte slår bandene over til swing når seremonien er over, men i kveld hold de samme tempo hele låten gjennom. Utrolig følsom og fin klarinettsolo. Dessuten overrasket Anders med å lene seg nesten inn i pianoet, og klimpre på strengene. Det ga en gøyal effekt. Deretter kom det nok en låt skrevet av Carl Petter, Street People, i cubanske rytmer, eller rettere sagt i Second Hand rytme som de kaller det i New Orleans. Morsom låt og veldig fine solopartier fra alle fire. On the sunny side of the street startet med bare klarinett og piano. Nydelig spill og nydelig melodi. Så kom kanskje kveldens aller beste nummer; Nardus, også skrevet av Carl Petter. Den startet med Bjørn som spilte trommer med fingrene, i en rumbalignende, trolsk rytme. Enda mer trolsk og spennende ble det da bassklarinetten sluttet seg til. Igjen bød alle fire på flotte soloer, stillferdig og litt mystisk. Stående applaus ga oss the Preacher som ekstranummer. Også det en kjent låt, som er utgitt i mange versjoner rundt om i verden. Det swingte veldig, og publikum klappet takten.
Jo, våravslutningen for Jazzklubben ble så avgjort en veldig trivelig kveld for nesten fullsatt sal.
Nå tar klubben sommerferie, og styret ønsker alle Nittedøler en riktig fin sommer.
Første konsert til høsten er 31. august. Da er Hot Club de Norvege tilbake. Det er bare å begynne å glede seg.
For styret: Svein Fagersand, tekst og foto.
