av MUSIKK FRA RADIOENS GULLALDER
Oslo Radioorkester var tilbake i Nittedal for 3. gang, og det ble ett hyggelig gjenhør.
Bandet henter musikken sin fra den gang radioen dominerte underholdningsscenen alene. Altså før tv ble oppfunnet. Det vil i stor grad si perioden 1920 – 1950. Og du verden så mye fin musikk som ble komponert på den tiden!
Bandet består av Tommy Stensrud, gitar og introduksjoner; Anders Wiborg Thom, sologitar; Torbjørn Holte, bass; Jan Ellefsen, mandolin; Lars Birkelund, trommer; Trygve Beddari, trekkspill og Per Willy Aaserud, trompet. Tommy, Lars og Jan bytter på å ta hovedvokalen, men alle bidrar med flerstemte kor. Veldig bra. I tillegg er de svært samstemte og flinke til å følge hverandres påfunn. Av og til doblet de tempoet i løpet av en låt, for så å roe ned igjen mot slutten. Det gir låtene spenning og variasjon, og de snublet ikke en eneste gang! Både Per Willy, Trygve, Jan og Anders bød på mange fine solopartier. Tommy er forresten en dikter av rang, og kom med masse morsomme historier mellom låtene.
Første sett startet med Indeed I do. Deretter fulgte The glory of love med Lars på vokal og flotte soli av Trygve, Per Willy og Anders. The sheik of Araby ble sunget av Jan i fint swingtempo. Bra. Sweet Lorraine bød på en fin bassolo og en nydelig avslutning med hele ”koret”. Deretter fikk vi høre en gøyal låt i tilnærmet tangorytmer. Jan var atter en gang hovedvokalist, og hele bandet bidro med gøyale og overraskende påfunn. Settet ble avsluttet med Pennies for Heaven. Her plasserte Tommy et pappkrus over mikrofonen for å få gammel lyd på vokalen. De andre bidro med lyder som skulle herme skurr og skrap fra gamle gramofonplater. Morsomt!
Andre sett startet med artige Champagne Charlie med Jan på hovedvokal. Morsom låt med fine harmonier. Deretter roet de veldig ned med den nydelige balladen Mood Indigo, med flerstemt sang og vakker solo fra Trygve, for anledningen med orgellyd fra trekkspillet. Så fortsatte de med Sweet Sue, også med fin flerstemt sang og i et lekkert arrangement. Bra. Etter den nydelige balladen Nobody knows you slo Tommy til med en gjendikting av Lillebjørns Tanta til Beate, på røverspråk. Da ble det Banta til Teate o.s.v…. Gøyalt. Etter det verbale innslaget fikk vi en fin versjon av Honeysuckle Rose. Siste låt skulle være Stars fell on Alabama, men publikum ønsket tangolåten i reprise. Det fikk vi, med tilløp til dans i salen.
Jo da, årets første konsert ble absolutt bra.
Jo da, årets første konsert ble absolutt bra.
Neste konsert er 24. februar, med Milenburg Joys. De kommer fra Trondheimsområdet, og flere av musikerne har vært i Nittedal tidligere med Jazzmazzørene.
For styret; Svein Fagersand, tekst og foto
