av PLATER MED STØV PÅ
Klubben markerer sitt 25 års jubileum i høst og da må naturligvis Nitedalens Jazzband være med. De har fulgt klubben i alle år og de spiller til og med gratis! Det betyr et veldig fint bidrag for klubbens overlevelsesevne, og de er naturlig nok æresmedlemmer i klubben.
Bandet består av Pål Frank, trombone; Per Aas, klarinett og sopransax; Eivind Aas, klarinett og sopransax; Knut Kjuul, tuba; Helge Stray, gitar, banjo og vokal samt Olav Holst, vaskebrett med tilbehør.
Bandet spiller jazz fra tidenes morgen, derfor overskriften. De fleste låtene på spillelisten er skrevet i perioden 1910 – 1930. Bandet skal ha masse ros for å hente frem så mye gammel og fin musikk og bringe den ut til folket. Det bidrar til at vår musikalske horisont blir vesentlig utvidet. All musikk er i stadig utvikling, også pop og jazz. Kjenner man ikke den første delen av musikkstilen, blir det som å bygge hus uten grunnmur!
Første sett startet med High Society, som ble skrevet så tidlig som i 1901! Kjent låt med fine soloprestasjoner. Deretter fulgte Beale Street Blues, oppkalt etter hovedgaten i Kansas City. Så fikk vi høre Jazz me blues med fine break ( stopp ). Fint arrangement. Smiles startet med bare sopransax og banjo før Helge fulgte opp på vokal. Bra! Petit Fleur er vel en av de aller mest kjente låtene innen jazzen. Nydelig melodi og vakkert spilt, blant annet med en lang og fin intro på klarinett, tuba og gitar. Kanskje kveldens aller fineste? Litt senere fikk Olav ha hovedrollen i Easy come, easy go. Gøyal låt med fine innslag på vaskebrettet. Careless love startet med trombone, tuba og banjo før resten av bandet sluttet seg til, med fin vokal av Helge.
Etter pausen åpnet de med Sweet Peter. Så sang Helge Blue turning grey over you. Senere annonserte de Singing the blues, og alle i salen trakk på smilebåndet for de mente å kjenne den låten. Men nei da, dette var en helt ukjent låt med samme tittel. Fin var den uansett! I og med at det nærmer seg jul, bød bandet på Santa Claus Blues. Til blues å være i relativt høyt tempo, og slett ikke så trist som bluesen vanligvis er. Too busy startet med Helge alene på gitar og vokal. Bra. Helge sang også I´ve got rythm og publikum kjente nok rytmen i føttene. Siste låt skulle være Bourbon Street Parade, kjent låt om hovedgaten i French Quarter i New Orleans. Som ekstranr fikk vi en kort utgave av en søt vuggesang.
Neste konsert er 25. november. Da er Vika Band tilbake i Nittedal, med håp om å sette ny publikumsrekord igjen. Undertegnede befinner seg da bak trommene, så jeg må på leting etter en reserve som fotograf og referent!
For styret; Svein Fagersand, tekst og foto.
