av DET SWINGTE AV KAMERATENE!
Swingkameratene består av gamle ringrever innen norsk jazz:
Stein Thue spiller sopransax og synger, med hes stemme som er skreddersydd for jazz. Jan Inge Melsæther spiller trombone og synger. Han har i 20 år vært en av frontfigurene i Ytre Suløen Jazzensemble. Det alene borger for kvalitet! Arild Berger ( bosatt på Hagan ) spiller piano. Svein Gusrud spiller bass og Finn Torgersen spiller trommer. Det er et stort pluss for et band å ha en bra vokalist. Swingkameratene har altså to. Det gir ekstra variasjon i lydbilde og fremførelse. Bra.
Første sett startet med Struttin´with some barbeque. Kanskje mest kjent med Louis Armstrong. Kveldens versjon var også fin. Deretter fulgte On a slow boat to China med Stein på vokal. Etterpå sang Jan Inge Honeysuckle Rose. Her fikk vi et fint parti med bare trombone og bass. I løpet av låten fikk vi også en fin solo på bass. Senere spilte de Way down yonder in New Orleans med Jan Inge på vokal. Fin låt og fint arrangement, med spennende soloer både på sax og trommer. Så fulgte evigunge og nydelige Do you know what it means to miss New Orleans. I starten av låten sang Stein. Så fulgte en fin trombonesolo før Jan Inge sang siste del på Molde-dialekt. Veldig bra.
I pausen var det som vanlig trekning av kveldens rødvin. Da mente Jan Inge det passet veldig godt å starte andre sett med en låt skrevet av George Gerswin! Låten heter egentlig The man I love, men i og med at Stein sang den, var den omskrevet til The girl I love. Fin melodi og fin pianosolo. Så fulgte en stillferdig og vakker ballade. Kanskje kveldens fineste låt? Melodien As time goes by er fra filmen Casablanca med Humphrey Bogart I hovedrollen. Kveldens versjon ble fremført med svensk tekst av Hasse og Tage og vidunderlig vakkert sunget av Monica Zetterlund. Denne kvelden var det Jan Inge som sto for vokalen, og det gjorde han bra. Dessuten fine solopartier på sax og piano. Etter When you´re smiling spilte og sang de A nightingale sang in Berkely Square. Nydelig ballade med begge vokalistene i aksjon. Trombonesoloen ble fremført med bare bass som komp, og det ga låten ekstra stemning. Bra. Til slutt spilte de Days of wine and roses og Georgia on my mind. Den siste er nok aller mest kjent i Ray Charles fenomenale versjon, men kveldens utgave var også nydelig.
Med det var konserten i mars over, og det var bare å tusle hjemover for å lete frem snøfreseren igjen. I skrivende stund, torsdag 26. mars kl 1700, har det kommet ca 50 cm snø her oppe i høyden ovenfor Nittedal Stasjon. Tirsdag kjørte undertegnede motorsykkel til øvelsen med Vika Band. I dag ble det snøfreseren i stedet!
Det er ingen konsert i april på grunn av kunstutstillingen. Vanligvis er det Nitedalens Jazzband som spiller på konserten i mai, men i år ble det forandring av programmet slik at de kommer til høsten. I stedet kommer Røshnes Jazzband 27. mai. I mellomtiden ønsker styret alle nittedøler en riktig god påske.
For styret; Svein Fagersand, tekst og foto.
