av TRØNDERSODD GA SUPER KONSERT!
JazzMazzørene kommer fra Trøndelag og der oppe er de som kjent glade i sodd. Før konserten startet ble Terje fra nye Askepott ropt opp til scenen. Inge fortalte at de fikk servert nydelig sodd ved ankomst NIL-huset. Det må ha vært suppe med trolldomspulver, for det ble en nesten uvirkelig bra konsert. Styret i klubben vil også benytte anledningen til å takke Cathrine og Terje for at de overtok cateringfirmaet. Uten mat og drikke duger heller ikke konsertpublikumet!
Bandet gjestet Nittedal for 3. gang og de bekreftet uttrykket ” alle gode ting er tre”. De har gitt oss 3 fenomenale konserter, og vi håper det blir flere besøk i klubben.
Bandet besto av Inge Solem, klarinett, sopransax, altsax og vokal; Torstein Kubban, trompet og kornett; Benito Buoso, piano; Jan Erik Dahl, gitar; Steinar Øyen, bass; Inge Storvik, banjo og gitar og Svend Johnny ” Sonny” Breiby, trommer og vokal. Hver av musikerne må tilhøre den øverste eliten i Norge, og de byr på et samspill og en spilleglede som er helt unik. De må rett og slett oppleves minst en gang i livet!
I første sett fikk vi blant annet høre en fin versjon av Who´s sorry now i raskt tempo. Fin vokal av Sonny og super trompetsolo. Deretter fulgte Rosetta med Inge på vokal. Fin sang og like fin klarinettsolo. Kveldens første blues het Melancoly med fine solopartier både fra klarinett, trompet, piano og banjo. Inge hadde fått med seg at klubben ble tildelt kommunens kulturpris og han ba Unni komme frem til scenen. Etter en kort prat sang han No, akkurat no ( skrevet av Trond Brenne ) med bare pianoakkompagnement. Nydelig melodi og vakkert fremført. Deretter slo jungeltrommene til for alvor i en sprelsk intro. Litt etter sluttet gitaren seg til og det swingte voldsomt. Enda mer swingende ble det da hele bandet fulgte opp og vi kjente igjen The Sheik of Araby. Fenomenalt bra! Minst like imponerende var Fidgety Feet. Det betyr raske føtter, og de av oss som tråkket takten måtte virkelig jobbe for å holde følge! Her fikk vi en imponerende trompetsolo med bare banjofølge. Så ble vi med på hjuldamper fra New Orleans i Steamboat Stomp. Flott intro på banjoen, ”båttute” fra klarinetten og utrolige soloer fra samtlige. Siste låt før pause var China Boy. Dette er en rask og gøyal låt, med veldig mange toneartskifter.
Etter pausen sang Inge A kiss to build a dream on. Fin ballade, trolig mest kjent med Louis Armstrong. Bra, Inge! Senere fikk vi høre Bugle Call Rag i raskt tempo og med veldig bra pianosolo. Jan Erik er en usedvanlig dyktig gitarist med stor sans for Django Reinhardt og hans fingerspill. Det fikk vi et bevis på da blåserne tok pause. Han spilte en låt i Django-stil og det var utrolig bra. Så roet de ned med den nydelige balladen New Orleans. Også den med fin gitarsolo og en minst like fin bass-solo. Etterpå sang Sonny Save it pretty mama, en ballade fra 1928 som har holdt seg godt. Siste låt skulle være Baby won´t you please come home. Fin vokal av Inge og en veldig bra trommesolo. Publikum svarte med stående applaus og vi fikk to ekstranr.: There will come another day og When you´re smiling.
Dette ble en kveld som er verd å minnes lenge! Neste konsert er 25. mars med Swingkameratene.
For styret; Svein Fagersand, tekst og foto (Unntatt gruppefoto med Unni Skog i midten og siste bilde.)
