av ”De 7 heldiggrisene”
De omtalte seg selv slik under konserten. Vi kan nok kalle oss heldiggriser vi som var tilstede på konserten også, for det ble en svært bra konsert. Drar vi omskrivingen litt lenger, finnes det en gammel westernfilm som heter ” de 7 uovervinnelige”. De syv i dette bandet tilhører helt klart eliten i norsk jazzmusikk. Så får det være opp til den enkelte tilhører å vurdere om de er ”uovervinnelige” eller ikke.
Bandet består av brødrene Lars og Christian Frank fra Nittedal. De trakterer omtrent alt som finnes av såkalt treblås. Det vil si alle former for saxofoner og klarinetter. Peter Kellin spiller trompet, Ivar Andresen, piano; Eivind Ellingsen, gitar; Jermund Kristiansen, bass og Bjørn Olufsen, trommer. I tillegg har de med Åse Lomsnes Frank på vokal ( gift med Lars )
Å synge jazz så det swinger forutsetter høy grad av rytmefølelse og ”timing”. Det har Åse i fullt monn. Dessuten er hun veldig tonesikker. Både Lars, Christian, Peter og Ivar bidrar med fine og spennende soloer og bra samspill. Reportoaret er først og fremst hentet fra 1930 – 1940, og vi fikk høre mange kjente og kjære låter.
Før konserten startet ble Karen Johansen utnevnt til æresmedlem i klubben som honnør for at hun alltid er hjelpsom og aktiv i klubben.
Bandet startet med spennende Esquire bounce. Deretter kom Åse på scenen og bød på How can you face me, skrevet at Fats Waller i 1934. Det swingte fint! Deretter sang hun Lover come back to me i høyt tempo. Her fikk vi høre supre soloer av Lars og Ivar. Dessuten en fin avslutning med Åse alene. Bra! The man I love, skrevet av Georg Gerswin, hadde en nydelig intro med bare Åse og Ivar. Vakker og kjent ballade. Så tro bandet til med Honysuckle Rose. Veldig bra samspill og solopartier, ikke minst fra Eivind på gitaren. Dessuten fikk vi en fin barytonsax solo av Lars med bare gitarkomp. Flott. Etterpå fikk vi høre My Ideal med Christian i hovedrollen. Nydelig låt og nydelig spill. Bandet fortale at de hadde øvelse kvelden før konserten og da lærte de en ny låt: Tickletoe. Kjent låt med Count Basies storband. Du verden som den swingte!
Etter pausen sang Åse Them there eyes. Senere fulgte The way you look tonight med overraskende og gøyal avslutning. Riff Tide var en morsom og rask swing med et veldig spennende arrangement. Først fikk vi et langt parti med bare klarinett, gitar og bass, deretter en fenomenal klarinettsolo og en utrolig original avslutning. Veldig bra! Etterpå sang Åse The nearness of you og Crazy he calles me, mest kjent med Billie Holiday. Siste låt ble What a little moonlight can do i en fin versjon.
Jo da, jazzåret 2015 fikk en veldig bra start. Nå er det bare å begynne å glede seg til neste konsert. Fenomenale Jazzmazzørene fra Trondheim er tilbake 25. februar. Det bandet MÅ oppleves!
Dette var den første konserten nye Askepott Catering stod for serveringen. Catrine, Terje og deres hjelpere bestod med glans. Uten mat og drikke duger heller ikke konsertpublikumet!
For styret: Svein Fagersand, tekst og foto.
