20. september 2020

Konsert med Trio Bamboula 29. oktober 2014

HYGGELIG GJENSYN MED DYKTIGE MUSIKERE

Trio Bamboula består av Tor Einar Bekken, populært kalt doktor Bekken, piano; Georg Reiss, klarinett og altsax og Bjørn Krokfoss, populært kalt Kroken, på trommer.  Dr. Bekken har et veldig stort navn i Nittedal etter to fenomenale solokonserter i klubben. Georg har vært her mange ganger tidligere. Bjørn har også vært her før, men det er temmelig mange år siden.

Ordet Bamboula er et musikkuttrykk fra New Orleans.  Det er derfor ikke overraskende at musikken vi fikk høre i hovedsak har sitt fødested i den byen.  Dr. Bekken er grunnmuren i trioen med sitt suverene pianospill. I tillegg synger han blues og gamle jazzlåter som om han er født og oppvokst i New Orleans.  Utrolig bra, Tor Einar! Georg er et naturlig medlem i veldig mange grupper som trenger en dyktig treblåser.  Han bidrar alltid med fine soloer.  Bjørn hadde som hovedoppgave å ligge i bakgrunnen med stødig rytme og det gjorde han bra.  Et par ganger slapp han til med solo, og de var også veldig bra.

I første sett fikk vi blant annet høre Fat Bacon, en swingende blues i boogie-takt. Deretter sang Tor Einar Old Fashion Love. Her fikk vi en nydelig intro på klarinett. Etterpå spilte de den låten som har blitt kalt gammeljazzens nasjonalsang; I´ve found a new baby.  Super klarinettsolo, Georg! Så fulgte en velkjent låt for de fleste i salen; My Blue Heaven.  Kanskje aller mest kjent med Fats Domino.  Fenomenal pianosolo!  Litt senere fikk vi en nydelig og stillferdig intro til St. James Infirmary. Vakker melodi og minst like vakker fremførelse.  Veldig bra! Siste før pause var Lonesome Road. Langsom låt med fin vokal av Tor Einar.

2. sett startet med velkjente Lady be good.  Det swingte kolossalt! Georg imponerte veldig i sin solo. Etterpå fikk vi høre minst like kjente Basin Street Blues. Atter en gang med utrolig bra pianospill. Så fikk vi høre en langsom utgave av Sunny side of the street.  Som Tor Einar sa; låten gjør seg bra også i rolig tempo. Flott. Så kom kveldens virkelige shownr;  How could I be blue. Her var det veldig høyt tempo og utrolig mange toner som skulle treffes til riktig tid! Fenomenal teknikk og virtuositet fra alle tre.  Deretter fulgte St. Louis blues.  Kjent, og sikkert kjær, låt for mange. Fin versjon. Siste låt skulle være ”bestemors favorittlåt” som Tor Einar fortalte.  Det var the Charlston.  Den gikk i høyt charlston-tempo og fikk nok fart på mange føtter i salen! Stående applaus ga oss Hush my mouth if I ain´t going south som ekstranr. Veldig fin låt I boogie/blues tempo.

Jo, det ble en swingende kveld for nesten fullsatt sal. I pausen ble for øvrig de som overtar Askepott presentert.  Velkommen skal de være fra årsskiftet!

Neste konsert er 26. november.  Da er Georg Reiss tilbake, men denne gangen med sin egen kvartett.

 

For styret; Svein Fagersand.