av STRENGELEIK MED SWING
Bandet bygger musikken sin på den franske sigøyneren og gitaristen Django Reinhardt, født 1910, død 1953. I 1928 skadet han tre av fingrene i en brann i campingvognen. Likevel klarte han å bli en gitarist i verdensklasse med en helt egen stil. Denne stilen forsøker heldigvis gitarister og orkester verden over å ta vare på. Hot Club de Norvége er et av bandene som klarer dette med stor heder og ære. Bandet slo for alvor gjennom da de 18. mai 1982 kl 10 gikk i studio og spilte inn Tanta til Beate med Lillebjørn Nilsen. Etter det har det gått slag i slag, verden over.
Bandet består av Jon Larsen og Per Frydelund, gitarer; Finn Hauge, fiolin, munnspill og sag (!) og Svein Aarbostad, bass. Jon spiller de fleste soloene mens Per sørger for kompet, men de bytter på av og til. Per bidrar for øvrig med fin sang på en del av låtene. Ett særpreg med bandet er de mer eller mindre planlagte vokale innslagene mens det spilles soloer! Jon nynner gjerne med i falsett unisont på sine egne soloer. Svein holder seg litt mer til en tone, men det blir en gøyal effekt for oss som lytter. Per og Jon deler på jobben med å introdusere låtene og fortelle små historier mellom låtene. De fleste går i høyt tempo, eller enda høyere tempo, men av og til roer de helt ned i nydelige og langsomme ballader. For oss som lytter er det helt ubegripelig at de rekker alle tonene i enkelte solopartier! Selv Øystein Sunde ville trolig få trøbbel med å flytte fingrene fort nok på gitarhalsen!!
I første sett fikk vi blant annet høre en utrolig gøyal versjon av Fats Wallers Honeysuckle Rose i voldsomt tempo. Per bidro med fin sang og såkalt scat-sang. Det vil si sang uten ord, som Louis Armstrong introduserte i sin tid. Finn bidro med flott munnspillsolo. Vi fikk også høre Djangos mest kjente låt, på norsk heter den Skyer. Vakker og rolig ballade. De spilte også en jødisk låt, Josef, Josef som de lærte av jødiske musikere på en turné . Spennende låt i utrolig høyt tempo, med blant annet en super bass-solo.
I pausen fikk Gunnar Eigeland tildelt klubbens ærespris. Han har vært en støttespiller i klubben fra ”tidenes morgen”, både som leder og styremedlem og som fast gjest på nesten alle konsertene! Vel fortjent pris, Gunnar!
Andre sett startet veldig melodisk og norsk i Griegs Rondane. Fortsatt i Djangos stil, men vidunderlig vakkert fremført. Senere spilte de en vanvittig fin utgave av I can´t give you anything but love. Den startet med Per på vokal bare akkompagnert av bassen. Veldig effektfullt. Senere kom det blant annet en morsom solo fra Jon. Vi fikk også høre en svært rask utgave av China Boy. Helt utrolig at de klarte å holde tempoet oppe hele låten gjennom! Etterpå kom en låt Jon har skrevet; Karlov. Den gikk i valsetakt og er en hyldest til en bar i gamle Paris der slitne russere og musikkelskere samlet seg på kveldstid. Veldig stemningsfull låt og bra spill. Tanta til Beate ble lansert som siste låt og Per synger den nesten like bra som Lillebjørn. Publikum svarte med stående applaus og vi fikk et ekstranr der Finn spilte solo på sag. Den het Mitt Drømmeslott på norsk, og var en vakker avslutning på en fin kveld. Jo, det ble så avgjort en fin start på høstsesongen i klubben.
Neste konsert er 24. september. Da kommer David Skinner Kvartett.
For styret: Håkon Røvang, foto; Svein Fagersand, tekst.
