av KONSERT TIL TERNINGKAST 12! 
JazzMazzørene ga oss en super konsert i januar 2013. Nå var de tilbake og leverte en minst like fenomenal konsert.
Som sekretær i klubben er en av oppgavene å skrive referat etter konsertene. Først og fremst for å skildre stemningen og opplevelsen publikum får, men i en viss grad også å vurdere musikernes prestasjoner. Nå er det heldigvis slik at smaken er forskjellig. Det påfølgende må derfor stå for egen regning først og fremst.
Bandet er utrolig samspilte og samtlige 8 byr på den ene fenomenale soloen etter den andre. I tillegg er hver eneste låt spekket med spennende variasjoner både i tempo , rytmikk, lydnivå og toneart. Bandet spiller stort sett låter fra 1920-tallet. På den tiden var tydeligvis bandene flinke til å legge inn spennende avslutninger på låtene. Det har Jazzmazzørene klart å kopiere! Det slår undertegnede i løpet av konserten at når andre band også får mye skryt for hva de byr på, så må det være lov å ta i litt ekstra etter en slik opplevelse. Normale terninger går «bare» til 6. Derfor overskriften om terningkast 12.
Bandet kommer fra Trøndelag, og består av Inge Solem, klarinett, tenorsax og vokal; Torstein Kubban, trompet og kornett; Tonny Eliassen, trombone; Benito Buoso, piano; Stein Inge Storvik, banjo og gitar; Jan Erik Dahl, gitar; Steinar Øyen, bass og Svend Johnny «Sonny» Breiby trommer og vokal. Det var kjærligheten som bragte Benito fra Milano til Trondheim, der han bl.a. har spilt på restaurant Palmen i 47 år!
Første sett startet med Buddys Habitt. Gøyal låt i spennende arrangement. Så fulgte Savoy Blues i swingende bluestempo. Underveis i låten fikk vi en kjempefin gitarsolo , med bare gitarkomp. Flott! Strutting with som barbeque ble fremført i samme arrangement som fra en gammel plate med Louis Armstrong, med masse variasjoner og overraskende avslutning. She`s funny that way med Sonny på vokal låt også veldig bra. Deretter sang Inge I`m gonna sit right down and write my self a letter i høyt tempo. Så slapp Jan Erik til med en Djangoinspirert gitarsolo i Limehouse Blues. Utrolig bra, Jan Erik! Så bød de på kveldens trimlåt; Kneedrops. Veldig høyt tempo og veldig gøyal låt, fremført med gjentatte knebøy! Morsomt og bra.
I andre sett var det kjærlighet til Kvinnen som var gjennomgangstemaet. Første låt var Mandy, make up you mind. Fin sang av Inge og veldig mange fine solopartier, blant annet på trommer. I If I could be with you var Sonny vokalist. Her fikk vi et nydelig parti med bare trompet og piano. Dessuten fin bassolo. Så fulgte Panama i en spennende kombinasjon av swing og creolske rytmer. Midt i låten roet de veldig ned med bare piano og banjo. Veldig bra. She`s crying for me hadde et parti med bare klarinett og piano, dessuten overraskende overganger og en lekker gitarsolo. I Ce magnifique fikk Inge prøve seg på litt fransk vokal og det klarte han absolutt bra. Kjent og nydelig låt. Siste låt skulle være Jazz me blues. Fin låt, med et utrolig bra arrangement. Publikum svarte med trampeklapp og vi fikk There will come another day som ekstranr etter ønske fra salen.
Dette ble en musikalsk opplevelse av de sjeldne og vi må håpe det er mulig å lokke bandet over Dovrefjell flere ganger!
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Neste konsert er 26. februar. Da er Vika Band tilbake, med undertegnede bak trommene. Heldigvis har klubbens forrige sekretær, Ragnar Strand, lovet å stille som stand in. Vel å merke som sekretær, ikke som trommis! Bandet hadde i sin tid publikumsrekorden i klubben, og vi ser gjerne at den rekorden blir slått!
For klubben: Svein Fagersand, tekst og foto.
