av SPRUDLENDE ENERGI
NRK har startet en serie om norske dialekter. Der kom det frem at en del nordmenn har problemer med å forstå hverandre fordi dialektene er så forskjellige. Slik er det heldigvis ikke innen musikken. Det språket er internasjonalt. I alle fall så lenge man holder seg innenfor samme musikkstil. Det hørte vi fordelene av denne kvelden. Caledonia består av 6 musikere, men nå viste det seg at tre av medlemmene var forhindret. Som de selv sa det: det ble Halvedonia, ikke Caledonia! Da tar man «bare» tre telefoner, og vips så har man et band som låter omtrent like bra som originalen.
Denne kvelden besto derfor bandet av Eystein C Huseby, trombone, litt vokal samt masse gøyal prat mellom låtene; Eyvind Ellingsen, banjo, gitar og vokal og Bjørn Olufsen, trommer. I tillegg de tre vikarene: Ivar Andresen, piano; Axel Viale, bass og ikke minst Christian Frank, klarinett og tenorsax. Axel besøkte klubben for første gang, de to andre har vært her svært mange ganger.
Etter undertegnedes mening er det få band som kan oppvise så mye energi og spilleglede som Caledonia. Selv med tre vikarer bød de på en utrolig fin kveld. Det haglet med supre solopartier og bra samspill, og spillegleden smittet øyeblikkelig over på oss i salen. I perioder kokte publikum nesten over av begeistring. Ikke minst da Eyvind mot slutten av konserten fikk hele salen med på allsang og å klappe takten, til dels stående!. Undertegnede kan ikke huske at dette har skjedd tidligere. Kjempegøy.
Konserten startet med Bourbon Street Parade, der Bjørn hadde en spennende «trommemarsj» som intro. Deretter fulgte kjente og litt mindre kjente låter på rekke og rad, krydret med velklang. I can´t give you anything but love med fin sang av Eyvind. My little suede shoes av Charlie Parker i spennende latininspirerte rytmer. I Georgia Camp Meeting fikk vi blant annet en fin banjosolo. Eyvind har tydelig vis stor sans for fransk musikk og det franske språket. Han sang en gøyal låt med fransk tekst om å finne en neglebit fra gamlekjæresten i lomma! Og hva gjør man da? Man legger den forsiktig tilbake i lomma!! Veldig bra.
Etter pause startet de med ny trommeintro. Den førte til Ain´t my fault. Veldig gøyal låt som virkelig swingte. Deretter ble det mer fransk sang i bossa nova rytmer; Que Ce. ( Med forbehold om skrivefeil!). Veldig koselig melodi. Så sang Eyvind en gøyal låt med morsom tekst om kylling, Chicken is a popular bird. Høyt swingtempo og stor stemning. Her fikk vi kveldens eneste bass-solo, blant annet med såkalt slapp-teknikk. Det betyr at man slår på strengene. Bra, Axel. Deretter fulgte en av bluesens mest kjente låter, St Louis Blues, spilt i en tradisjonell blanding av creolske rytmer og drivende swingtempo. Bra. Så kom det store publikumsfrieriet: Eyvind sang A fool such as I, kjent låt med Elvis Presley. Publikum deltok med taktfast klapping. Etterpå slapp Eystein til som vokalist i The object of my affection. Det er ikke mange band som kan skryte av å ha to bra vokalister! Til slutt kom evigunge When the saints i funky creolske rytmer. Her tok stemningen helt av. Publikum reiste seg allerede i starten av låten. Deretter kokte det i salen av dansende, syngende og klappende musikkelskere. Dette ble virkelig en stor opplevelse både for bandet og for en fullsatt sal.
Neste konsert er 27. november. Da kommer Ytre Suløen Jazzband tilbake. De har publikumsrekorden i klubben og på samme måte som Caledonia tilhører de eliten innen gladjazzen. Benytt sjansen!
For styret: Svein Fagersand, tekst og foto.
