av STINN BRAKKE, TOPP STEMNING!!
Denne høsten og vinteren kommer til å sette klubbens sekretær på store prøver. Berømte og dyktige band står i kø for å gjeste Nittedal og en av oppgavene sekretæren har er å skrive referat fra konsertene. Det er stor fare for å gå tom for superlativer relativt tidlig i sesongen! Heldigvis er det ikke snakk om noen rangering av bandene. De skal få den rosen de fortjener uten innbyrdes kamp om plassene.
Høsten startet med Magnolia Jazzband. Og for en start det ble! Nesten publikumsrekord og kjempestemning fra første tone. Bandet består av en herlig blanding av ringrever innen gladjazzen med innslag av overraskende unge krefter. Musikkstilen trenger påfyll av yngre, så det er godt å se at de kommer etter. Bandet ble startet i 1972 av Gunnar Gotaas, trombone. Videre består bandet av Anders Bjørnstad, trompet; Georg M Reiss, klarinett; Håkon Gjesvik, piano; Børre Frydenlund, banjo, gitar og sang; Sebastian Haugen-Markussen, kontrabass og Torstein Ellingsen, trommer.
Alle 7 bidrar med den ene fenomenale soloen etter den andre. Børre er dessuten en dyktig jazz- og bluessanger.
Allerede i låt nr to var det nesten så taket løftet seg. De spilte My sin was loving you i et voldsomt swingtempo. Her fikk vi blant annet høre Håkon briljere med solo i flere stilarter. Også veldig bra bassolo. My man var en rolig bluesballade. Den startet med bare klarinett og piano. Vakkert! Bluebells goodbye startet i marsj og gikk over til swing. Kjent melodi og veldig bra spill. Hesitating Blues ble fremført i langsomt tempo, med Anders og Børre i hovedrollen. Imponerende bra. Down in Jungle Town bød på en utrolig bra pianosolo. Siste låt i settet var St Louis Blues. Også her med suveren pianosolo. Etter undertegnedes mening er låten enda finere i langsommere tempo, men det er jo en smakssak.
Etter pause startet de med So soft med klarinett og piano i hovedrollen. Vakker melodi i langsom valsetakt. Senere fikk vi høre bluesen 2:19 med Børre på vokal. Vi hørte lidelsen mens han ventet på toget med kjæresten! Så ble det eksotiske rytmer i Lauhging Samba. Gøyal låt og med kjempesoloer, ikke minst på trommene. Bra Torstein! Should I reveal viste seg å være en kjent melodi, fremført i herlig drivende tempo. Så roet de veldig med Close to you. Nydelig ballade. Siste låt skulle være Down in Honky Tonk Town. Men den gang ei. Publikum nektet å gå hjem, og vi fikk en nydelig og stemningsfull norsk folketone som ekstranr; Sus fra Varaldskog. Her var det fullt av trolske toner og publikum lyttet andektig.
Jo det ble en fenomenal start på høsten. 25. september kommer Børre Frydenlund med flere til Nittedal, med et band som hyller Jack Teagarden. Mest kjent som trombonist i Louis Armstrongs sekstett. Også dyktig vokalist og orkesterleder.
For styret, Svein Fagersand; tekst og foto
 |
 |
 |
 |
 |
 |
