av Varmende mazzasjebehandling i vinterkulden!
Vanligvis har klubben sine konserter siste onsdag i måneden. Nå fikk vi muligheten til å høre bandet fra Trondheim hvis vi var villige til å arrangere konserten 2 uker tidligere. Da kunne bandet kombinere turen til Nittedal med to konserter i Oslo samme uken. Dessverre var det ganske kaldt ute denne kvelden. Dette bidro trolig til at salen ikke var fullsatt, men du verden for en kveld det ble!
Trondheim og Trøndelag har fostret mange dyktige og store personligheter opp gjennom tidene. La oss bare nevne Hjallis, Otto Nielsen og Åge Aleksandersen. Etter kveldens konsert kan vi konstatere at det finnes utrolig mange dyktige musikere nord for Dovrefjell!
Bandet består av Inge Solem, klarinett og vokal; Torstein Kubban, trompet og kornett; Tonny Eliassen, trombone; Benito Buoso ( egentlig italiener ), piano; Stein Inge Storvik, banjo; Jan Erik Dahl, gitar; Steinar Øyen, bass og Svend Johnny « Sonny « Breiby, trommer og vokal. Alle er svært dyktige musikere med masse spilleglede og humor. I tillegg til veldig bra samspill bidrar de med den ene fenomenale soloen etter den andre. Inge bidrar med munter og kunnskapsrik informasjon om låtene, med gøyale tilrop og kommentarer fra de andre. Låtvalget er hentet fra tidlig 1900.
I første sett fikk vi blant annet høre en utrolig fin versjon av Tin Roof Blues. Vi fikk også høre Louis Armstrongs morsomme låt Corn Chop Suey i et spennende arrangement med overraskende stopp og vendinger. Veldig bra. De spilte også en super utgave av Jelly Roll Mortons Kansas City Stomp. Artig låt og med overraskende slutt. Stomp er forresten et ord som ofte går igjen i jazztitler. Det betyr dans. Senere fikk vi høre My pretty Baby. Veldig fin låt med temposkifter og fin vokal av Inge. Bra trommesolo var det også! Wild Man Blues ga oss mange fine solopartier, ikke minst fra piano og gitar. Siste før pausen var enda en « Stomp «; Black Bottom Stomp. Fenomenalt bra arrangement og spill!
Etter pausen startet de med Since my best girl turned me down i veldig høyt tempo. Deretter sang Sonny Wrap your troubles in dreams. Fint sunget, Sonny! Så var det tid for mer Jelly Roll Morton; Doctor Jazz. Fin sang av Inge og veldig bra soloprestasjoner, blant annet på trommer. Ett parti gikk med bare trompet og gitar. Det ga spennende variasjoner i lydbildet. Vi hadde fått flere eksempler på at Jan Erik er en svært dyktig gitarist, og tydelig påvirket av Django Reinhardt. Nå fikk han sjansen alene med « kompet « i Sweet Georgia Brown. Her ville applausen nesten ingen ende ta, og han ga oss All of me som et lite ekstranr. Det er tydeligvis ikke bare Hot Club de Norvege som behersker Djangos teknikk! Som avslutning spilte de Riverboat Shuffle, men stående applaus ga oss Chattanooga Stomp som ekstranr.
Undertegnede drister seg til to påstander etter konserten: Sjelden har Nittedal hatt besøk av bedre band, og bandet har sjelden hatt bedre publikum! Velkommen tilbake. Neste konsert er 27. februar. Da kommer Lars Birkeland med venner.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
For styret; Svein Fagersand, tekst og foto
