Konsert med Lucky Seven 28. november

KJÆRLIGHETSBALLADER OG DRIVENDE SWING

De fleste bandene som gjester jazzklubben spiller jazz fra perioden 1900 – 1930. Lucky Seven byr på tilnærmet ungdommelig jazz fra de glade 1940 og 1950 årene. Det betyr litt mer moderne preg på låter, harmonier og arrangementer. Likevel ikke mer moderne enn at tilhørerne trives med det som serveres.

Bandet bestod denne kvelden av Christian Frank, tenorsax; Johan Bergli, klarinett og altsax, Peter Kellin, trompet; Ivar Andresen, piano, Eivind Ellingsen, gitar, Jermund Kristiansen, bass og Bjørn Olufsen, trommer. På vokal har de ( fortsatt svært unge ) Åse Lomsnes Frank. Alle er dyktige musikere som bidrar med den ene spennende soloen etter den andre. I tillegg er de flinke i samspillet og byr på herlig driv så de fleste i salen blir nødt til å trampe tankten! Skal noen av de lykkelige syv fremheves, må det etter undertegnedes mening være Ivar på pianoet. Han har en utrolig evne til å flette inn små bruddstykker av andre kjente låter i solopartiene sine.

Denne kvelden var han innom alt fra julesanger til Dovregubbens Hall! Av og til ser han nesten overrasket ut selv også, både over iderikdommen og over at han klarer å lande tilbake i riktig låt til riktig tid. Veldig dyktig utført, og det ser så lekende lett ut. Åse er svært tonesikker og trygg på det rytmiske. Hun har også utviklet en følelse for låtene som mange eldre vokalister kan misunne henne. Man skulle nesten tro at hun var vesentlig nærmere 70 enn 20 år!

I første sett fikk vi blant annet høre Honeysuckle Rose i drivende swingtempo. Veldig bra og spennende. Åse bød på låter fra Billie Holidays skattkiste; Crazy he call’s me og The way you look tonight. Veldig bra sunget. Åses stemme er som skapt for å synge Billie. Senere fikk vi et solonr av Christian med komp; en ballade som heter My Ideal. Vakkert spilt, Christian!

Andre sett bød på gøyale Boff Boff eller alternativt Mopp Mopp! Fenomenalt gøyal låt med et minst like fenomenalt navn og i et fenomenalt høyt tempo. Kjempebra. Deretter roet de veldig ned med nydelige Don’t explain med Åse. Her fikk vi en veldig fin avslutning der Eivind byttet ut gitaren med fløyte. Vakkert. Litt senere fikk vi en låt med bare Åse og Eivind. You go to my head. Langsom, stillferdig og veldig bra fremført av begge. Er man flere på scenen, kan man i en viss grad skjule eventuell feiltrinn i all annen lyd. Med bare gitar og vokal finnes det ikke rom for å snuble. Det gjorde de heller ikke! Senere fikk vi høre Åse synge The man I love med intro av Ivar. Veldig fint. Så ble det noe mer tempo i Let’s do it, let’s fall in love. Og deretter enda mer tempo i It don’t mean a thing if it ain’t got that swing med en super intro av Bjørn. Gjett om det swingte! Dette skulle egentlig være avslutningsnr, men publikum nektet å gå. Dermed fikk vi What a little moonlight can do som ekstranr.

Med det var siste konsert i 2012 over. Nå står julen for døren, og styret ønsker alle nittedøler en riktig god jul. Vi håper den blir full av ro og harmoni, gjerne med swingende musikk under treet!

Første konsert er allerede 16. januar. Da kommer Jazzmazzørene fra Trondheim. Det er årsmøte før konserten begynner den kvelden. Noter gjerne datoen i kalenderen allerede nå!