Konsert med Majken Christiansen 29. februar 2012

PUBLIKUMSFRIERI TIL 1000 PÅ SKUDDÅRSDAGEN!

Majken med band leverer alltid supre konserter. Så også på skuddårskvelden. Ca 70 gjester fikk se og høre en dame full av musikkglede og rytmesans. I tillegg flørter hun masse, både med medmusikantene og med oss i salen. Alt bidrar til at vi stortrives, vi som er til stede.

Bandet besto av Frode Kjekstad, gitar, Ove Billington, piano og Stig Hvalryg, bass. Alle bidrar med fenomenalt samspill og den ene suverene soloen etter den andre. Som trommespillende sekretær i klubben er det nesten forsmedelig å innrømme at det blir kjempebra, selv uten trommer! (Ektemannen til Majken, Torstein Ellingsen, måtte prioritere barnepass denne kvelden i stedet for trommene! )

I første sett fikk vi blant annet høre en vakker utgave av Do nothing till you hear from me. Deretter kom en swingende versjon av Almost like being in love ( i Nittedølene, som hun tilføyde!) Senere kom en leken, langsom Comes love, med en topp » trombonesolo «. Det vil si at Majken imiterer trombonen med stemmen. Veldig bra! Litt etter fikk vi høre Shiny Stockings. Den handler egentlig om sexy silkestrømper, men som Majken korrekt nevnte: i norsk vinterfjell og minus 25 grader passer nok ullstrømper mye bedre! Frode har komponert Too Romantic, og det var en veldig fin låt med masse swingende driv. Mer swing og imiterte blåsesoloer ble det i At the Savoy, mest kjent med Count Basies storband. Herlig!

Etter pausen fikk vi høre en svært flørtende versjon av Cheak to cheak. Moonlight in Vermont ( eller Nittedal ) startet med bare vokal og piano. Nydelig låt og nydelig fremførelse. Så løsnet det for alvor i salen med en enormt swingende utgave av It don’t mean a thing if it ain’t got that swing. Her ble publikum med og koret, og Majken bidro med en verbal trommesolo. Det er knapt så hennes hjemmeværende ektemann kunne gjort det bedre!

Etterpå ble det mer drivende swing i litt langsommere Route 66. Denne gangen med Majken på munnspillsolo. Allsidig og dyktig dame, for å si det forsiktig! Så roet de veldig ned med nydelige Throw it away, med bare Majken og Frode på scenen. Svært bra. Siste låt skulle være Bye, bye blackbird. Igjen med publikum som korister. Stående applaus førte til enda en allsang: Svantes lykkelige dag ( mer kjent for strofen Om litt er kaffen klar )

Jo, utgangen på februar ble svært hyggelig for oss som var til stede.