5. desember 2020
img_0111

Nitedalens Jazzband 25. mai 2011

VÅRAVSLUTNING MED FULLSATT SAL, GOD STEMNING OG ÆRESBEVISNINGER

img_0111Musikkglade nittedøler benyttet sjansen etter en heller kjølig maimåned værmessig sett. Resultatet ble en varm og hyggelig kveld på NIL-huset.

Nitedalens Jazzband består av Per Aas og Eivind Aas, klarinett og saksofoner; Pål Frank, trombone; Knut Kjul, tuba; Helge Stray, gitar, banjo og vokal samt Olav Holst på vaskebrett med tilbehør. Bandet pleier å avslutte vårsesongen for klubben, og de spiller gratis. Dermed yter de et fenomenalt bidrag til klubbens drift. Som honnør for lang og tro tjeneste ble de i pausen utnevnt til æresmedlemmer i klubben. Leder i klubben, Håkon Røvang, overleverte plaketter som kan passe bra på peishyllen! Publikum viste at de satte pris på seansen – og på bandet.

 

img_0102Kanskje bidro både varmen i salen og plakettene til at musikerne ble litt distraherte. Lyttet man nøye etter pausen, kunne man høre noen tilløp til å snuble litt i noter og rytmer. Helhetsinntrykket er uansett veldig bra. Bandet spiller i stor grad musikk fra jazzens morgen, og mye er ganske ukjent for folk flest. Det skal de ha stor ros for.

I første sett fikk vi blant annet høre Bourbon Street Parade og Yearning just for you. Den siste med Helge på vokal. Veldig bra. Deretter kom London Cafe Blues, visstnok om en kafe i Chicago. Her fikk vi en fin tubasolo foruten en masse overraskende stopp og vendinger. Spennende låt. Vi fikk også høre Papa Dip, som skal være en hyllest til Louis Armstrong. Gøyal. Den største overraskelsen var the Duke. Det er en betydelig nyere låt, skrevet av undertegnedes favoritt Dave Brubeck. Bra spilt. Det meste av det Brubeck spiller går i vanskelige taktarter, som 5/4, 7/4, 9/8 og 11/4, men blir likevel fremført særdeles spennende og hørbart. The Duke går vel og merke i 4/4 som resten av kveldens låter, og er en veldig fin melodi. ( Mest kjente låt fra Brubecks kvartett er Take Five )

img_0109De to jentene i Askepott Catering; Astrid og Siv, fikk blomster i pausen. De har en stor del av æren for at konsertene på NIL-huset blir hyggelige opplevelser. ” Uten mat og drikke …”

2. sett bød på Mr Sandman ( amerikansk versjon av Ole Lukkøye ) og We have all the time in the world. Den siste er en nydelig låt som Louis Armstrong merkelig nok ga ut like før han døde… Hans innspilling ble for øvrig brukt i en James Bond film. Her fikk vi en fin og lang intro med bare Helge og Per. Senere spilte de Only You, kjent med vokalgruppen the Platters. Kveldens versjon gikk i litt høyere tempo og med fin vokal av Helge. Bra. Deretter kom Somebody loves me, med flott tubasolo. Vi fikk også høre en gospel-låt; Just a little while to stay here, med Helge på vokal.  Her noterte undertegnede ” hvor er koret? ”. Altså en utfordring til de andre i bandet: Bli gjerne med og syng, dere også! Det kan skape enda mer stemning både i bandet og i salen. Etter en vakker vuggevise, Long John, var kveldens konsert over.

img_0103Klubben ønsker alle nittedøler en riktig god sommer, helst med masse sol og varme! Deretter ønsker vi velkommen til høstens første konsert 31. august. Da kommer gøyale Oslo Radio Orkester tilbake.

For styret; Svein Fagersand, sekretær, tekst og foto

img_0112

 

 

 

 

 

 

img_0117

img_0112 img_0115