av GØYAL OG ORIGINAL KONSERT MED BÅDE HØRBART OG SEVERDIG BAND
Oslo Radio-Orkester påstår at medlemmenes utseende egner seg best for radio! Kveldens publikum vil nok enstemmig hevde at det holder i massevis også på konsertscenen. De musikale prestasjonene holder i enda større grad. Maken til originalitet og underholdningsverdi er det ikke lett å finne!
Bandet har samlet kjente og ukjente låter fra den gang radioen var hovedunderholdningsapparatet rundt omkring i hjemmene verden over. Med andre ord; musikk fra før tv´n overtok førsteplassen i de tusen ( eller egentlig millioner ! ) hjem.
I de fleste bandene som sysler med swingende musikk er det i beste fall én som synger solo. Kanskje bidrar et par av de andre med litt koring. I ORO ( som de for lettvinthets skyld kaller seg ) synger faktisk alle 7! Og ikke nok med det: hele fire av medlemmene bytter på å synge hovedstemmen. De andre fyller på slik at det på det meste blir minst fem-stemt. Veldig imponerende, og veldig sjelden. Det er nesten bare gode, gamle Dizzie Tunes som har vært på slike vokale høyder innen norsk musikk. Aller mest imponerte de i en a cappella gospellåt mot slutten av kvelden. Mangestemt sang uten et eneste instrument som komp. Imponerende! Publikum knipset takten.
Fiolinisten var syk denne kvelden og Per Willy Aaserud var innkalt som vikar, på trompet. Siste gang han gjestet NIL-huset var i Gisle Børge Styves trio. Han er med andre ord en trompetist av svært stort format og han bidro med dusinvis av imponerende solopartier. Noen ganger doblet han tempoet i deler av soloen, og bandet fulgte lydhørt opp temposkiftene. Veldig bra!
De andre i bandet er: Tommy Stensrud, gitar; Otto Bratberg, gitar; Jan Ellefsen, gitar og mandolin; Lars Birkelund, trommer; Torbjørn Holte, bass og Trygve Beddari trekkspill. De fire førstnevnte vekslet på å synge førstestemmen. Tommy står for det meste av praten mellom låtene, og det gjør han med stor grad av humor og selvironi. De andre er litt mer ” beskjedne ”, men tar det fort igjen når musikken starter.
Konserten åpnet med Sweet Sue. Etterpå takket de for applausen og annonserte at de ville spille et ekstranr! Publikum tok fleipen med et smil og vi fikk heldigvis mange ” ekstranr. ”! Senere i settet fikk vi blant annet høre Russian Lullaby og Lazy Boy.
Etter pausen serverte de en lekker utgave av St. Louis Blues, med Jan på hovedvokal, og Otto med bottleneckgitar. (Det vil si at han bruker et glassrør og stryker over strengene, nesten som en hawaiigitar.) Veldig bra! Senere fikk vi en utrolig utgave av Pennies from Heaven, med 78-plate-lyd. Det vil si med skurr, sus og hakk fremført vokalt! Svært originalt, og dessuten med veldig bra swingtempo. Vi fikk også høre en ellevill versjon av Istanbul ( Constatinopel ) Her var det mye rart i rytme og arrangement.
I siste sett fremførte de en gøyal tango, skrevet av Tom Waits, pussig nok. Veldig original låt, og med ”hylekor” ! Bra! Senere annonserte de låten ” Kjekk – og i fra byen ”, noe bedre kjent som the Sheik of Araby. Etter det spilte de en veldig swingende versjon av Duke Ellingtons Take the A-train. Som svar på den stående applausen fikk vi Smokerings som endelig ekstranr. (!) Langsom og nydelig låt.
Jo. Oslo Radio-Orkester er så absolutt velkomne tilbake.
Neste konsert er 27. oktober, med Swinging Six.
Tekst og foto: Svein Fagersand, sekretær.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
