20. september 2020
var11one08060624000

Nitedalens Jazzband 28. mai 2008

SUPERSESONG FOR GLAJAZZ

Våren har vært en suksess for bygdas jazzklubb. På tirsdagvar det Nitedalens Jazzband som sørget for fulle hus.

Skrevet av Liv Seiff for Varingen. Gjengitt med tillatelse.

–  Helt  fenomenalt, sier  sekretær Svein Fagersand i Nitedalens Jazzclub. Leder Håkon Røvang er så enig.
–  Gladjazz  er  populært.  Vi har  stort  sett  fylt  opp  huset hver  gang, smiler  han. Trioen Astrid Rønning, Kjell Knudsen og Else Biem gliser litt fra sidelinja. De har vært tungt inne i styre  og  stell  av  klubben  tidligere.
– Vi trodde ikke vi måtte bestille  bord  på  forhånd,  flirer Kjell Knudsen.

var11one08060624000 var11one08060625000

Sprelske stjerner
– De første ti årene var vi usikre  på  om  klubben  ville  klare seg videre! Det er kjempefint at det er sånt oppmøte, sier Kjell Knudsen.
Noe  av  grunnen  er  kanskje repertoaret. Gladjazz, tradjazz og ballroom fenger skikkelig.
– Vi er her hver eneste gang. De  spiller  de  gamle  traverne, dansemusikken  fra  da  vi  var unge, sier  Brita  Aadland  med sprelske stjerner i blikket.

003Café Tid?
–  Nei, dette  repertoaret  forandrer  vi  ikke  på, sier  leder  Håkon Røvang. Folk får det de vil ha, også til høsten, bortsett fra en  konsert  med  Lucky  Seven, som Håkon Røvang tror vil falle  i  smak  likevel.  Han  legger ikke skjul på at gjennomsnittsalderen er høy.
–  Vi  ønsker  oss  yngre  medlemmer  også. Kanskje  kan  vi ha litt andre konserter. For eksempel på Café Tid? Men dette her, det skal vi beholde, sier Røvang, og tror publikumssuksessen  i  tillegg  skyldes  at  de  er blitt mer synlige.

New Orleans
– Vi har brukt Varingen veldig mye,   både   annonser   og   forhåndsomtaler. Og Svein sender referat  til  dere  etter  hver  konsert. Ja, og  så  tror  jeg  det  har mye å si at vi er her på NIL-huset, og at vi har servering, sier Håkon, og viser til ekte jazzmat; rekesmørbrød, rullekake og rødvin.

På  scenen  tryller  Nitedalens Jazzband  oss  til  New  Orleans. Klarinett,  sax,  trombone  –  og gledesfylt banjosnatring får kjapt  svar  fra  publikum.  De smiler, vugger med, mens føtter vipper  taktfast  under  bordet. Og  de  klapper. Hver  solo, hver musikalske krumelure, blir
spontant og anerkjennende satt pris på. Ganske så unorskt.

005Økte besøkene
–  Ja, det  reagerte  jeg  også  på første  gangen  jeg  var her, og gjett om det får opp stemningen, smiler Håkon Røvang, selv har han vært medlem i to og et halvt  år. Han  tok  over  som  leder etter at den tidligere lederen Bjørn Myrhaug gikk bort.
– Det var veldig trist. Han la ned  et  veldig  arbeid. De  økte besøkene  på  konsertene kom med ham, sier Håkon Røvang.

Fred Astaire på vaskebrett
– Dessverre er det ingen av oss i  bandet  som  stepper, sier  Pål Frank  fra  scenen,  og  finner frem gromtrombonen fra 1927.
– Til gjengjeld har vi Olav på vaskebrett,  fortsetter  han, før Nitedalen Jazzband smyger seg «ballroom-style»  gjennom  låta
«Cheek  to  Cheek». Og  vi  er  i «heaven». I hvert fall når Olav Holst er steppende Fred Astaire  på  vaskebrett. Når  applausen gir seg murrer Pål «Sweet substitue» inn i mikrofonen.
– Mmmmm, svarer et pasjonert publikum. Nikkende, smilende, innforstått. 
– Utrolig hvor mye rytmer han fikk  ut  av  det  vaskebrettet. Skikkelig    imponerende. Og stemmen til gitarist Helge Stray er som hentet fra en 78- plate, med romklang og  alt.
Fascinerende,  sier  Håkon  Røvang, som  for øvrig er «barnevakt» denne kvelden. Sønnen Espen er helt klar:
– Dette kunne jeg vært med på flere ganger, var hans dom etterpå.
Jeg tusler ut i sommernatta og  lurer  litt. Når  går  egentlig den besynderlige tappingen med foten og trommingen med hånda over?

013 012 011
010 009 008
006 004 002