Ytre Suløen Jass emsemble og Tricia Boutte 28. oktober 2009

YTRE SULØEN JASS-ENSEMBLE OG TRICIA BOUTTÉ – BEDRE KAN DET IKKE BLI!

Før konserten startet holdt leder i klubben, Håkon Røvang, minnetale over vår kjære kasserer Anne Randi Eriksen (Annemor), som døde uventet for kort tid siden.

Bandet startet med den nydelige salmen Just a closer Walk with Thee.  Den ble fremført med masse innlevelse og respekt, og det var nok mange i salen som tørket bort noen tårer.

Ytre Suløen Jass-ensemble har naturlig nok sin opprinnelse på den lille øya Sula like ved Ålesund.  Øya har bare 5000 innbyggere. Likevel har de fostret flere musikere på topp internasjonalt nivå enn kanskje noe annet sted i verden. I alle fall i forhold til innbyggertallet! Ikke nok med at mange av musikerne i Ytre Suløen kommer derfra.  I tillegg kan vi for eksempel nevne 2 brødre Tafjord og 3 brødre Førde som alle spiller i Brazz Brothers. Det er nærmest ufattelig! Enten må det være noe i genene i befolkningen på øya, eller så har de ikke annet å finne på enn å spille musikk der ute i havgapet. Som vår tidligere sekretær Ragnar Strand sa det: I kveld er det to ganger topp internasjonal klasse her; fra New Orleans og fra Norges Vestkyst. 

I første sett fikk vi blant annet høre en gøyal ” indianermarsj ”. Den heter Red Wing og er oppkalt etter høvdingen med samme navn. Om det ikke var høy stemning i sal og på scene allerede, så var det nå tid for Tricia Boutté.  Hun er født i New Orleans, men nå bosatt i Langevåg!  Hun startet i gospelkor som ung jente og fremstår som et levende fyrverkeri på scenen. Hun danser, prater, ler, flørter med publikum og musikere og ser ut til å stortrives.  I tillegg synger hun med slik innlevelse at vi blir både rørte og glade.  Det startet med en vannvittig swingende versjon av St Louis Blues. Så fortsatte det med What a Difference a Day made i et langsomt og intenst tempo. Fenomenalt bra.

Litt senere i 1. sett ble dagens jubilant kalt opp på scenen. Per Aas, nittedøl og klarinettist i Nitedalens Jazzband fyller 60 i disse dager og han hadde ett stort bursdagsønske: Å få spille en låt med Ytre Suløen.  Det ble Wild Cat Blues, som i sin tid var baksiden på singelen Petite Fleur med Acker Bilk! Veldig bra spilt, Per.  Musikkglade nittedøler applauderer og gratulerer!

Etter pause fikk vi blant annet høre en gøyal versjon av Down in Honky Tonk Town, med pianoet i hovedrollen i ragtimetempo.  Etterpå sang Tricia I still get jalous av Louis Armstrong og en utrolig fin utgave av Billie Holidays Please don´t talk about me when I´m gonne. Vi fikk også en langsom og vakker Teach Me tonight.  Settet ble avsluttet med Exactly like You.

Siste sett startet med Struttin with some Barbeque, skrevet av Lill Hardin Armstrong, som en tid var gift med Louis. Senere kom Them there Eyes, kjent med Billie Holiday, og If You don´t, I know who will, kjent med Bessie Smith.

Siste låt skulle være Evil Gal Blues.  Den ble spilt i et utrolig drivende bluestempo og førte til stående trampeklapp.  Som takk fikk vi en nydelig ballade, At Last.

Det ble satt ny rekord i jazzklubbens historie denne kvelden, med 120 gjester i salen.  Både Ytre Suløen og Tricia Boutté ga klart uttrykk for at det var svært hyggelig å spille i Nittedal og de kommer gjerne tilbake senere. Vi som var til stede denne kvelden er nok enige om at de ER velkomne tilbake. Det ble en musikk-kveld av de aller fineste!