av TROMMER SAMMEN FULLE HUS
Å slenge innom jazz- klubben på impuls? Å nei,den går ikke. Du bør helst sikre deg bord en uke i forveien. I hvert fall hvis du vil sitte i første rekke,med nærkontakt til bandet.
Skrevet av Kari Tveøy i Varingen og publisert 9. oktober 2009. Gjengitt med tillatelse.
Det vet de godt, de fire damene som har inntatt krembordet i kveld. Aud Guttu, Anne Karin Grønbech, Wenche Christiansen og Astrid Tøsse har vært på jazzklubben før. Mange ganger. Da er det bord ved «scenen» og
rødvin som gjelder. – Ja! Vi kjører jo ikke bil når vi skal hit, sier Aud Guttu, nærmest sjokkert ved tanken.
Og Varingens utsendte, som overhodet ikke har tenkt på bordreservasjon, forstår fort at her er det ikke bare å sette seg ned på en ledig stol. For den er nemlig ikke ledig særlig lenge. Etter hvert som de 82 jazzel-
skerne siger inn i NIL-huset denne kvelden, fylles det opp langs bordene, og den eneste ledige plassen er ved bandbordet. Som altså er et utmerket sted å sitte, bare så dét er sagt.
God kombinasjon
Nitedalens Jazzclub er ikke hva den en gang var. Den er mye bedre.
– At vi byttet lokaler. Og serveringen. I tillegg kommer en god nettside som ble etablert av avdøde Bjørn Myhrhaug og nå blir vel ivaretatt av leder Håkon Røvang, sier Svein Fagersand om grunnene til jazzklubbens oppsving. Fagersand er sekretær i styret, og føler seg overbevist om at NIL-huset og Askepott-serveringen er en
kombinasjon som appellerer til publikum. – Det går mye i rødvin, ja. Og hvitvin på sommeren, da. Men det er også stadig flere som tar middagen sin her. Eller de tar kake og kaffe, sier Astrid Pettersen i cateringfirmaet som
holder til i samme hus.
Holder munn
Musikken står naturligvis sentralt i enhver jazzklubb. Vår lokale klubb velger å holde seg til trad- og gladjazz. Med stort
hell. Vika Band, som vi alle venter på denne kvelden, hører til favorittene. Forrige gang de spilte trakk de over 100 tilhørere, i kveld ligger tallet litt lavere. De har med andre ord godt belegg for tittelen på sin nyinnspilte cd – Vika Band – med charme. Én av sjarmørene er Svein Fagersand, som sitter bak trommene i bandet. Om publikum omfavner bandet, så er ikke bandet mindre begeistret for sine tilhørere. For både Vika Band og andre som har gjestet klubben, framhever det positive i at nittedølene vet å holde munn når det spilles musikk. Ennå går det sjokkerende historier om høyrøstede vennegjenger som har ramlet innom og latt skravla gå.
– Nei, de har fått klar beskjed om hvordan man oppfø-
rer seg på jazzklubben, ler søstrene Anne Eriksen og Else Turid Flaten. De sitter i døra og har full oversikt.
Flest medlemmer
Først var Else Turid medlem, så lot Anne seg overtale til kasserervervet. Det angrer hun ikke på.
– Veldig trivelig, smiler hun. I kveld har hun altså registrert 82 personer innenfor dørene. 64 av dem er medlemmer, og slipper derved inn noe rimeligere enn ikke-medlemmer.
– Årsavgiften er så beskjeden at de fleste velger å bli medlemmer, sier hun.
Humor og flørt
Det er tid for å stoppe praten og lytte. Til Vika Band og deres versjon av «When you’re smiling». Musikerne oppfordrer publikum til å synge med, og det gjør vi så gjerne, i så godt lag.
«Bourbon Street Parade» følger, og med den en fristende kunngjøring om at klubben så smått planlegger en ny tur til New Orleans. Forrige gang var våren 2008, og det var en tur som ga mersmak, forstår vi.
Hva blir da mer riktig enn å føl- ge opp med «Do you know what it means to miss New Orleans»?
Og sånn fortsetter det utover kvelden. Med den ene gladlåta etter den andre, ledsaget av humoristiske, flørtende kommentarer fra gutta i bandet. Publikum er med, klapper, ler, av og til med små sukk av glede.
 |
 |
Godt ry
Det blir pause, og trommis og sekretær Svein passer på å nevne at i oktober kommer ingen ringere enn Ytre Suløens Jazzensemble til klubben. I no- vember står andre kjente navn på plakaten, Per Borthen Swing Dep med Laila Dalseth.
– Imponerende navn dere har på programmet. Hvordan får dere tak i dem?
– Jobbene står ikke akkurat i kø for disse bandene heller, så når vi ringer og spør, får vi ofte positiv respons. I tillegg kommer det faktum at Nittedal og publikum her har så godt ry.
Fagersand minner tilhørerne på at de gjerne kan melde inn sine ønsker om band for vårhalvåret 2010. Datoene er allerede spikret, den siste onsdagen i hver måned. 2010 er dessuten jubileumsår, da feirer Nitedalens Jazzclub 20 år.
Bare må…
Pausen er over, Vika Band spiller opp, og praten stopper. Men så, på bordet lengst unna bandet, oppdager vi en vuggende, trommende og plystrende mann. Asle Johansen.
– Jeg kan ikke la være, betror han oss, nesten hviskende. Ikke plystrer han særlig høyt, og bordtrommingen forstyrreringen. Den er jo bare et godt bevis på at Nitedalens Jazzclub fenger.
